CC VEST: – Mange kvinner vil heller gå å shoppe på CC Vest enn å jobbe, sa leder i Spekter Anne-Kari Bratten i forbindelse med NHOs årskonferanse og påfølgende middag denne uka. Her er hun i forbindelse med fjorårets årsmiddag. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
CC VEST: – Mange kvinner vil heller gå å shoppe på CC Vest enn å jobbe, sa leder i Spekter Anne-Kari Bratten i forbindelse med NHOs årskonferanse og påfølgende middag denne uka. Her er hun i forbindelse med fjorårets årsmiddag. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Arbeidslivet:

Å ta kvinnen og ikke ballen

Angrepene på medsøstre som ikke jobber fulltid fungerer mest av alt som en påminnelse om at kampen om hva slags arbeidsliv vi skal ha fremdeles er nettopp det – en kamp.

Meninger

Hvert år får vi servert NHOs konferanse som tradisjonen tro slår fast at «vi må alle jobbe mer», ofte etterfulgt av ropet fra lillesøster Spekter, som dermed rydder avisforsidene for seg selv: Særlig kvinner!

I 2011 var det sykepleiere som burde jobbe mer og ikke sitte på kafé eller trene på Sats. I 2013 var det rett og slett: Kvinne – jobb mer! I 2016 var det «helt uforståelig at friske, norske kvinner jobber deltid. Hva tenker de på?». Og i år den PR-vennlige provokasjonen: «De vil heller gå og shoppe på CC Vest enn å jobbe», slik Dagens Næringsliv refererte det.

Det er viktig at vi som synes Anne-Kari Bratten her er i overkant arrogant, skjønner at det egentlig ikke er Bratten som snakker og mener, men arbeidsgiveren hennes, Spekter. 2,3 millioner får Bratten i året for å fremme deres fanesaker, som jo ganske enkelt er å fremme arbeidsgivers interesser – som igjen i stor grad handler om å frata arbeidsgiver ansvar for eventuelt rusk i arbeidslivsmaskineriet.

Med angrepene på deltidskvinner flyter Spekter medstrøms med tidsånden, når de angriper enkeltindividet dersom individet ikke klarer å passe inn i dagens arbeidsliv. DU velger feil. DU må skjerpe deg. Dette er vi jo vant til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har aldri hatt au pair eller vaskehjelp. Jeg har fått en toppstilling i samfunnet, og mine barn sier at jeg er verdens beste mamma, sa Bratten til DN denne uken.

Og med dette lille innblikket i det private, viderefører hun noe politisk: Det finnes ingen samfunnsmessige hindringer for deg. Det eneste hinderet er din egen latskap og at du prioriterer noe så lite produktivt som å dra på spa med venninner.

Arbeidslivet handler fremdeles om kamper. Kamper om makt, om sannhet, om ideologisk overtak. Det er flott for oss alle sammen når trepartssamarbeidet fungerer, og det har det også gjort i lange perioder.

Men under overflaten vaker sterke interessekonflikter, som særlig kommer til syne når det regulerte arbeidslivet utfordres av midlertidighet, arbeidsløshet, sosial dumping, EØS-avtalen og svakere fagforeninger, nettopp slike ting som virkelig truer kvinners trygghet i arbeidslivet, mye men enn at enkelte jobber deltid i perioder.

Ingen utspill fra Spekter kan forstås uten å forstå maktkampene rundt arbeidslivet, heller ikke provoserende PR-visvas om CC Vest. Målet, sett fra Spekter, er å unngå en svært viktige debatter om strukturelle samfunnsproblemer, der mange kvinner (og noen menn) rett og slett ikke klarer å få til en fulltidsjobb sammen med krav i livet ellers. Eller, at de som klarer det og vil, ikke får den heltidsjobben de vil ha.

Disse samtalene må vi ta, for jeg og feminister flest er enige med Bratten i at kvinners frihet er avhengig av en inntekt å leve av, og en jobb å leve med. Men det kan komme til å kreve noe også fra arbeidsgiverne.

Ikke at fakta betyr så mye når man har et kvinnesyn som tilsier at man tror shopping er bakgrunnen for deltidsvalg i 2018, men likevel, noen få av dem:

  • Arbeidslivsbarometeret viser at menn og kvinner som jobber deltid gjør det av hensyn til helse, på en slik måte at man da makter å stå i arbeid i flere år.

  • SSBs tidsbruksundersøkelse viser at menn bruker mer tid på fritidsaktiviteter, enn kvinner. Kvinner gjør fremdeles mer husarbeid og administrerer mer i hjemmet.

  • Ifølge nye tall fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS er det kun 3 prosent av kvinner i alderen 15–29 år som jobber deltid fordi de ønsker mer fritid, og kun 5 prosent i alderen 30-44.

Mange som arbeider deltid, i ulike prosenter, jobber i helse og omsorg. Noen frivillig, mange ufrivillig. Spekter organiserer manges av disses arbeidsgivere, så Bratten burde heller piske sine egne til to ting:

  • Utlys flere heltidsstillinger. I 2017 var, for eksempel, under halvparten av utlyste stillinger for sykepleiere heltid.

  • Hvis det er slik, at mennesker ikke makter heltid av hensyn til egen helse gjennom et helt yrkesliv; kan det da være heltidsturnusen det er noe galt med, og ikke han eller hun som ikke takler den?

Fakta er også: I Norge jobber vi mer enn snittet i EU på grunn av kvinners yrkesdeltakelse, eldres innsats og lav arbeidsledighet. Det er sant at jeg har en halv time kortere normalarbeidsdag enn generasjonen før meg, og to og en halv time kortere arbeidsdag enn industriarbeidere for 100 år siden.

Men, en typisk etterkrigsfamilie bidro med 45 timers arbeid utenfor hjemmet i uken. I dag bidrar en norsk familie med rundt 70 timers lønnsarbeid uken. Det er 25 timer mer på en generasjon ute i lønnet arbeid. Som arbeidsstokk bidrar vi mer enn noen gang.

Mens Bratten er jernkvinne og mener hjelp til husvask og hjem og tøys, iler NHOs Kristin Skogen Lund til og foreslår au pair for den tidsklemte, som jo er litt oppsiktsvekkende i og med at vi nylig var i ferd med å skrote hele ordningen av hensyn til au pairene selv, da den ene rapporten etter den andre viste høy grad av utnyttelse.

Å frigjøre noen kvinner på bekostning av andre, det er ikke en feminisme eller en fremtid flertallet av oss bør stille oss bak. Å ha en au pair i hus, krever forresten et hus med plass, og selv en velfungerende au pair-modell forblir en kulturutvekslingsordning for de få, og ingen oppskrift for inkluderende samfunnsmodell.

Til slutt: Ulønnet omsorgsarbeid er en forutsetning for at folk kan jobbe lønnet. Fordi arbeid automatisk anses som lønnsarbeid i dag, blir likestillingspolitikk og personlig suksess også målt mot dette idealet. I dag aksepteres argumentet om at alle, kvinner og menn, har plikt til fulltidsarbeid for å støtte oppunder velferdsstatens bærekraft. Dette uten å vite nok om hvilket bidrag til velferdsstaten deltidsarbeidende eller hjemmeværende faktisk gjør i det daglige, uavhengig av om disse er kvinner eller menn.

Det finnes også andre prioriteringer i livet enn å bare drive med jobb og barn. Å være sammen med venninner på kafé for eksempel, eller bry seg ekstra om en sliten nabo.

Kanskje Anne-Kari Bratten burde prioritere enda hardere enn hun gjør i dag, og ta en helg med venninnene sine på spa. Fordi hun også fortjener det, og burde som den mektige kvinnen hun er gå foran å vise frem et arbeidsliv som inkluderer livsviktig hvile.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook