Norge er den nest største bilaterale giveren til hjelpearbeidet i etterkant av katastrofen i Nepal. På grunn av skjelvet og flyktningkrisen er nå bistandsbudsjettet presset. Foto: NTB scanpix
Norge er den nest største bilaterale giveren til hjelpearbeidet i etterkant av katastrofen i Nepal. På grunn av skjelvet og flyktningkrisen er nå bistandsbudsjettet presset. Foto: NTB scanpixVis mer

Å ta midler fra langsiktig bistand til nødhjelp er som å sette et lite plaster på et åpent sår

Norge har råd til begge deler.

Meninger

Nepal ble den 27. april i år rammet av et jordskjelv som drepte over 8500 mennesker og ødela omkring 750.000 hjem. Norge er den nest største bilaterale giveren til hjelpearbeidet i etterkant av katastrofen. Utenriksminister Børge Brende har vist et imponerende engasjement og har understreket viktigheten av innsats lokalt og koordinering av hjelpearbeidet. Men det ser nå ut som om hjelpeorganisasjonene må trappe ned arbeidet, og det gis ingen friske midler til langsiktig gjenoppbygging av landet. Bistandsbudsjettet er presset på grunn av jordskjelvet og den pågående flyktningkrisen, og midler flyttes fra langsiktige bistandsprosjekter til nødhjelp og humanitære katastrofer.

Den litt bisarre konkurransen mellom langsiktig bistand og nødhjelp opplever vi også andre steder. Vi ser at langsiktige landbruksprosjekter som kan være med og sikre fremtidens matproduksjon og gjøre de mest sårbare mer robuste i møte med klimakriser trues med kutt eller ikke prioriteres. Den siste budsjettlekkasjen fra regjeringen viser at nødhjelpen øker, mens den langsiktige bistanden står på stedet hvil - eller i verste fall opplever å bli kuttet.

Et reelt kutt i langsiktig bistand kan straffe seg i framtiden.

Det er umulig å peke på én enkelt årsak i konflikt og krig. Men stabil tilgang til vann og mat er en forutsetning for fredelig sameksistens verden over. Matmangel og høye matvarepriser virker destabiliserende på samfunnet. Det har vi sett en rekke eksempler på, for eksempel under den arabiske våren. En rekke studier viser at høye matvarepriser bidro til å eskalere konfliktene i Midtøsten. Tilsvarende studier knytter skarp nedgang i kaffepriser til folkemordet i Rwanda.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med et klima i endring blir det stadig vanskeligere for fattige bønder å produsere nok mat til seg selv og familien og for fattige land til å produsere mat til egen befolkning. Allerede i dag utgjør klimaflyktninger en langt større gruppe flyktninger enn de som flykter fra krig og fattigdom. Vi kan vente oss flere utfordrende situasjoner i årene som kommer. Stadig flere vil flykte fra sine hjemland på grunn av uro og fattigdom som resultat av mangel på mat og vann. Dette vil skape utfordringer også i et Europa som allerede med dagens situasjon har store problemer med å ta imot flyktningene som kommer.

Norsk bistandspolitikk kan bidra til å bekjempe den økende uroen på landsbygda i fattige land, og den påfølgende flukten til usikre liv i storbyen, gjennom å satse på klimasmart landbruk og bygdeutvikling. Landbruket er en nøkkelsektor som i løpet av de siste 30 årene har blitt nedprioritert av internasjonale finansinstitusjoner og donorland, Norge inkludert. En matproduksjon som er robust i møtet med tørke, flom og ekstremvær er et nødvendig grunnlag for økonomisk utvikling i fattige land. En satsing på klimasmart landbruk må være langsiktig, og gjør befolkningen bedre rustet i møtet med fremtidens kriser som vi vet vil komme. Det handler om å hjelpe flest mulig på best mulig måte. Det er ingen som ønsker å forlate alt de kjenner og flykte til et usikkert liv i Europa. Det er en risiko man først tar når det ikke finnes andre muligheter for å skape en bedre framtid for seg selv og familien.

Å ta midler fra langsiktig bistand til nødhjelp er som å sette et lite plaster på et åpent sår. Plasteret gir en lindring som er helt nødvendig midt i krisen, men gjør lite for å ta tak i de grunnleggende årsakene som forårsaker kriser. Både langsiktig bistand og nødhjelp er nødvendig. I den globale dugnaden for flyktningene har Norge heldigvis råd til begge deler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook