Å ta vare på nasjonalarven

Sammenslåingen av fem institusjoner til et nasjonalmuseum gir muligheter som neppe noen av de fem enhetene kunne klart alene, skriver Françoise Hanssen-Bauer i en redegjørelse for de store utfordringene som venter ved Nasjonalmuseet.

NASJONALMUSEET går inn i sitt tredje leveår etter sammenslåingen av de fem institusjonene. Det nye museet har et stort ansvar for å forvalte nasjonens kunstskatter for kommende generasjoner. Interessen for hva vi gjør er naturligvis tilsvarende. Magister Alf Bøe etterlyser i Aftenposten den 30. januar en orientering om den aktuelle situasjonen i museet. Hvordan er så utsiktene til å ta vare på nasjonalarven innen de feltene som det nye Nasjonalmuseet skal dekke? Det er ingen grunn til å forgylle fortiden. Det var mye som var bra, men det var også på høy tid med et krafttak. Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet og Arkitekturmuseet brakte egne samlinger inn i det nye museet. Felles for dem var mangelfulle magasiner og en underfinansiering over tiår som hadde gitt betydelig etterslep i registrering og konservering av samlingene. Å slå dem sammen førte på kort sikt til at vi arvet fortidens synder fra alle.

SAMMENSLÅINGEN GIR muligheter til å bli en nasjonalinstitusjon som neppe noen av de fem institusjonene kunne klart alene, med realistiske vurderinger av politikernes investeringslyst. Vi har valgt en rask integrering av de fem stabene for å realisere så mye som mulig, selv før vi får nye lokaler. Omorganiseringen ved årsskiftet etablerte Avdeling for museumstjenester som samler konservering, logistikk, bibliotek og foto. Vi har viktige oppgaver foran oss for å ta bedre vare på nasjonalarven og å gi publikum de museumstjenester man kan forvente av et moderne nasjonalmuseum.

FOR DET NYE Nasjonalmuseet er jobb nummer én å registrere og dokumentere de gjenstandene vi forvalter, og å skaffe forsvarlige magasiner. Registrering av det store etterslepet er snart fullført. Å skaffe nye magasiner er forsinket på grunn av utsettelser i beslutningen om hvor de skal bygges. Men vi har kartlagt behovene og kravene lokalene bør fylle. Jobb nummer to er å etablere et team med den nødvendige kompetansen. Museets samling består av mange ulike gjenstandstyper, og krever dermed flerfaglig konserveringskompetanse. En integrert stab kan utnytte ressursene bedre enn man kunne tidligere. Museet vil også få tilført mer ressurser. En forutsetning for å lykkes, er at staben bygges opp til et internasjonalt nivå gjennom utvekslinger med fagmiljøene i andre land. Dette arbeidet er godt i gang. Staben arbeider allerede som et team, så godt det lar seg gjøre med nedslitte lokaler spredt over flere steder i byen. Den har mer enn nok å gjøre for å ta unna etterslepet i konservering og bidra til museets utadrettede virksomhet. Vi gleder oss til nye og tidsmessige verksteder. De kommer til å bli delt mellom Tullinløkka og det nye magasinbygget som antakelig kommer i Lodalen. For Nasjonalmuseet er det viktig å gi publikum bedre service og bedre tilgang til samlingene. Vi planlegger lokaler hvor deler av magasinene vil bli bedre tilgjengelige enn noen gang før for forskere, studenter og spesielt interesserte. Vi må ta ny teknologi i bruk, og sikre at gjenstandene er godt dokumentert og tilgjengelige for eksempel i internettbaserte kataloger. Et nasjonalmuseum må være tilgjengelig for brukere også utenfor Oslo-gryta. Når vi ser hva våre kolleger i utlandet er i ferd med å få på plass, skjønner vi at vi i Norge har noe å strekke oss etter. I 2005 ble Riksutstillingene innlemmet i Nasjonalmuseet. Dermed fikk vi ansvaret for et omfattende, landsdekkende formidlingsprogram. Vi vil ikke bare holde alle avtaler Riksutstillingene hadde inngått, vi ønsker å være et nasjonalmuseum. I år skal vi for eksempel vise rundt 24 utstillinger rundt om i landet, i tillegg til det omfattende programmet vi har i Oslo.

VÅRT LANDSDEKKENDE ansvar med utstillinger av både egne og innlånte verk, øker kravene til logistikk. Derfor har vi opprettet en seksjon for logistikk og er i ferd med å styrke kompetansen på dette feltet. Gjenstander skal kunne sendes og vises på en forvarlig måte i Alta i januar, i Moss i april, i Stavanger i august og ellers rundt om i landet. Økt fokus på logistikk og konservering er nødvendig for vi har større pågang etter å låne ut verk enn før. Utvekslingen av kunstskatter med museer internasjonalt øker. Å bringe den norske kulturarven ut er viktig i seg selv, men også for å få låne internasjonale mesterverk tilbake til et norsk publikum. I år låner vi for eksempel ut 27 arbeider av norske kunstnere til en felles nordisk utstilling, «Naturens stemme» - som skal vandre fra Helsingfors til Stockholm, Oslo, Minneapolis og København. Utstillings- og utlånsvirksomheten krever et godt internt samspill mellom faglig ekspertise på tvers av avdelingene. Derfor utvikler vi prosjektarbeidsformer.

NASJONALMUSEET HAR ET ansvar som strekker seg utover egne samlinger. Vi stiller vår ekspertise til rådighet slik at andre museer kan ta bedre vare på sine samlinger. Vi bidrar også til utviklingen av norsk kompetanse innenfor konservering og kulturlogistikk. Her samarbeider vi med andre museer, gallerier og kunstforeninger over hele landet. Vi vil intensivere samarbeidet med utdanningsinstitusjonene, både med deltakelse i undervisning og med praksisplasser for studentene. En viktig oppgave er også å bygge et internasjonalt nettverk som sikrer gjensidig utveksling av kompetanse og da må vi være på nivå med det beste i verden. Nasjonalmuseet skal drive egen forskning og tilrettelegge for forskning i norske og utenlandske institusjoner. Vi har opprettet en stilling som forskningskoordinator (jvf. Birgitte Sauges innlegg i Aftenposten 19.01.06). Forskning krever et moderne fagbibliotek. Vi åpnet et samlet bibliotek høsten 2005, og utfordringen er å utvikle en mer tidsmessig bibliotektjeneste. Nøkkelordet er igjen ny teknologi, som gir enorme muligheter.

ET MODERNE NASJONALMUSEUM som fyller sin rolle i sikringen av kulturarven bygges ikke på én dag. Organisatorisk kommer vendepunktet i 2006. Ledelsen er på plass. I det daglige fokuserer vi på den publikumsrettede virksomheten, og på å innarbeide nye arbeidsformer. Hva vi velger å gjøre dag for dag er forankret i og bringer oss nærmere målet om å etablere et tidsmessig nasjonalmuseum hvor byggingen av nye magasiner, verksteder og lokaler for andre tjenester bestemmer kvantesprangene.