Å telle seg til kvalitet

Det nye «tellekantregimet» som er innført ved universiteter og høyskoler fører til segmentering og konservering: I stedet for økt kontakt mellom akademia og samfunn, trekker forskerne seg bort fra offentligheten - mot spesialiserte internasjonale fagtidsskrifter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

UNIVERSITETER og høyskoler er underlagt et nytt «tellekantregime». Målet er innovasjon og kvalitet, men systemet fører til segmentering og konservering. Det skal også bidra til økt kontakt mellom samfunn og akademia, men resultatet blir at forskerne trekker seg bort fra offentligheten mot spesialiserte internasjonale fagtidsskrifter.

I forbindelse med kvalitetsreformen ble det i 2003 innført et nytt finansieringssystem for høyere utdanning basert på studiepoengproduksjon. Samtidig begynte debatten om «forskning med tellekanter», og fra 2006 skal også «vitenskapelig publisering» belønnes økonomisk. Videre foreligger det planer for hvordan formidling kan bli veid og målt (før det er på plass vil all formidlingsaktivitet, kynisk sett, være bortkastet). Dermed blir alle de tre oppgavene - utdanning, forskning og formidling - underlagt én og samme resultatbaserte finansieringsmodell. Denne systematiske omleggingen de siste årene bør være rammen for debatten omkring de tilsynelatende trivielle tellekantene.

MYE AV KRITIKKEN mot det nye systemet handler om at det favoriserer naturfag og at det er lite egnet til å vurdere aktivitet og kvalitet innenfor humaniora og samfunnsfag. Vår påstand er imidlertid at det heller ikke fungerer optimalt for naturfagene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer