FEIL I OPPOSISJON: Jonas Gahr Støre spør om ikke Ap har vært for konstruktive i opposisjon og inngått for mange forlik. Han varsler at partiet skal bli tøffere. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FEIL I OPPOSISJON: Jonas Gahr Støre spør om ikke Ap har vært for konstruktive i opposisjon og inngått for mange forlik. Han varsler at partiet skal bli tøffere. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Jonas Gahr Støre analyserer valget

Å være Erna Solbergs tredje støtteparti var ingen god idé

Skjønte egentlig Ap at de var i opposisjon?

Kommentar

Jonas Gahr Støre vil ikke innrømme at det er noe feil med politikken. Det er innpakningen.

Men hva er egentlig forskjellen? Når Ap-lederen spør sitt eget parti; var vi tøffe nok, dyktige nok, til å markere forskjeller til høyresiden?

Svaret fra mange velgere var nei, og det samme svaret fikk han også fra deltakere på landsstyremøtet i den lukkete debatten etter partilederes innledning i kveld.

Men hva sier de egentlig nei til? Er det mulig for landets største parti gjennom fire år i opposisjon å pakke inn politikken så godt at velgerne ikke ser forskjell på Ap og den blåeste regjeringen i moderne tid?

Det ville være litt av et bedrag om det ikke også handlet om politikkens innhold.

Det er selvfølgelig her hunden ligger begravet og elefanten tramper rundt i Folkets Hus uten at noen vil peke på den. Jonas Gahr Støre var både åpen og inviterende om hva som hadde gått feil; om å krisemaksimere etter at krisa var over, om å love skatteøkning uten noen god begrunnelse, om å ta et verdioppgjør med en politikk man har ført i pennen.

Dette er analyser av en kort og hektisk valgkamp som flere har kommet med i ettertid også fra utsida. At analysen er like enkel fra innsiden, er overraskende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor la jeg merke til noe som gikk dypere og lengre enn valgkampen. Det viktigste spørsmålet han reiste var etter min mening; hva i all verden har Ap gjort i opposisjon de siste fire åra? Og var det feilgrep i opposisjon som gjorde at det gikk så galt i valget?

Han formulerte seg riktignok ikke så direkte. Han spurte, burde vi vært med på så mange forlik, burde vi ha vært så konstruktive?

Skjønte vi godt nok at vi var i opposisjon?

Ja, han spurte faktisk om det. Om partiet hadde skjønt godt nok at det var i opposisjon. Med alt det innebærer. Svaret er igjen nei.

Å være Erna Solbergs tredje støtteparti var ikke en god strategi. Men det burde ikke tatt fire år og et valgnederlag å skjønne at de mange forlikene satte Ap ute av stand til å markere egen politikk på en rekke sentrale områder. At målinger opp mot 40-tallet var en illusjon partiet ikke kunne basere en valgkamp på. At retningsvalg krever en tydelig retning, fortrinnsvis en annen enn den sittende regjeringen.

Støre har kanskje innsett feilen, men kan ikke si det like ut. Bare antydningen om at partiet nå måtte gå ut og lage ny politikk, satte sinn i kok.

Det kan man jo forstå. Partiet har brukt de siste åra på å lage et omfattende partiprogram. Enkelte medvirkende synes nok at partiet har gjort en for dårlig jobb for å selge det. Det er ikke gaven det er noe galt med, men innpakningen, som en formulerte det.

Den skumle tanken landsstyremøtet og Ap-folk må ta inn over seg, er likevel at det er deler av politikken folk ikke vil ha, uavhengig av innpakning. Det viser undersøkelser. Det viser valgresultatet. Det er liten trøst at venstresiden vant flest stemmer, når deres eget parti lakk som en sil til både venstre og Sp.

Kanskje har partistrategene hørt for lite på gamle ringrever som Martin Kolberg som sier:

Først må du demme opp mot venstresida før du kan nærme deg sentrum.

Med andre ord, Ap må sikre sitt eget bakland før det går løs på troløse lillavelgere. Det handler ikke om å dreie til venstre slik enkelte på den kanten belærer partiet om nå, men om å huske hvem man er til for og sikre seg deres stemme før man frir til nye. Når jernbanefolk ikke lenger stemmer Ap, er det et varsel om at noe er galt, som det ble påpekt på landsstyremøtet. De frafalne Ap-velgerne er som døde kanarifugler på bakken. Et varsel.

Jonas Gahr Støre oppfordret sine folkevalgte om å gå ut og lytte til folk. Det har han og partiet angivelig gjort i fire år. Etter det jeg forstår er man i grunnen strålende fornøyd med valgkampen, bortsett fra altså at man bommet på hovedstrategien. Det minner om kirurgen som sier; operasjonen var vellykket. Synd at pasienten døde.

Allerede snakker Støre om mulighetene den nye sammensettingen på Stortinget gir. Regjeringen har mistet sitt flertall. Den nye skal konstitueres. Mye kan skje, lover Støre. Slik snakk gir kanskje grunnlag for en viss optimisme på kort sikt. Men trolig må Ap forberede seg på nye år i opposisjon.

Vi skal være tøffere, sier Støre. Men det hjalp ikke i valgkampen. Støre var tøff. Han vant partilederdebattene. Trond Giske var tøff mot Sylvi Listhaug og fikk applaus fra sine egne. Erna Solberg smilte og sa, de blideste vinner. Sylvi Listhaug smilte og sa, tusen takk.

Det er ikke innpakningen. Det er alltid innholdet. Skal du være tøff, må du ha noe å tøffe deg med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook