Jonas Gahr Støre vil ikke innrømme at det er noe feil med politikken. Det er innpakningen.

Men hva er egentlig forskjellen? Når Ap-lederen spør sitt eget parti; var vi tøffe nok, dyktige nok, til å markere forskjeller til høyresiden?

Svaret fra mange velgere var nei, og det samme svaret fikk han også fra deltakere på landsstyremøtet i den lukkete debatten etter partilederes innledning i kveld.

Men hva sier de egentlig nei til? Er det mulig for landets største parti gjennom fire år i opposisjon å pakke inn politikken så godt at velgerne ikke ser forskjell på Ap og den blåeste regjeringen i moderne tid?

Det ville være litt av et bedrag om det ikke også handlet om politikkens innhold.

Det er selvfølgelig her hunden ligger begravet og elefanten tramper rundt i Folkets Hus uten at noen vil peke på den. Jonas Gahr Støre var både åpen og inviterende om hva som hadde gått feil; om å krisemaksimere etter at krisa var over, om å love skatteøkning uten noen god begrunnelse, om å ta et verdioppgjør med en politikk man har ført i pennen.

Dette er analyser av en kort og hektisk valgkamp som flere har kommet med i ettertid også fra utsida. At analysen er like enkel fra innsiden, er overraskende.