Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dagbladet mener:

Å være i «grenseland» holder ikke

I en tid der debatten forsimples og polariseres, må presseorganisasjonene være tydelige på presseetikkens verdier og de grenser disse setter.

VIL INN I VARMEN: Helge Lurås er redaktør for nettstedet Resett.no. Nå prøver han på nytt å bli medlem av Norsk Redaktørforening. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
VIL INN I VARMEN: Helge Lurås er redaktør for nettstedet Resett.no. Nå prøver han på nytt å bli medlem av Norsk Redaktørforening. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Hva er en journalist. Hva er en redaktør? Og hva kan egentlig kalles journalistikk? Hvilke medier er journalistiske? Spørsmålene er verken navlebeskuende eller uviktige. Skrivende folk, og medier som anerkjennes som journalistiske, har en rekke privilegier av juridisk, etisk, økonomisk og praktisk art. Journalister har en videre ytringsfrihet enn andre innholdsprodusenter, momsregler og pressestøtte gir store økonomiske fordeler og medlemskap i presseorganisasjonene medfører en privilegert adgang til viktige arenaer og kilder (f. eks. Stortinget, pressekonferanser osv.) og til Pressens faglige utvalg (PFU). For den som skal utgi en aktuell publikasjon, eller utøve yrket som journalist eller redaktør, er det viktig å befinne seg innenfor denne sfæren.

ENGASJERT: Samfunnsdebattant og Resett-skribent Shurika Hansen var konferansier og appellant under støtteaksjonen for Sylvi Listhaug 18. mars. Hun stemmer ikke Frp selv, men føler sterkt for å vise sin støtte til justisministeren. Video: Emilie Rydning Vis mer

Spørsmålet om grenser er på nytt aktualisert av hvordan Norsk Redaktørforening vil vurdere søknaden om medlemskap fra sjefredaktør Helge Lurås i nettpublikasjonen Resett. En tidligere søknad ble avslått bl.a. under henvisning til at Resett hadde gjort seg skyldig i gjentatte og klare brudd på Vær Varsom-plakatens intensjoner og sviktet i kravet om å utvise saklighet. En annen sjefredaktør fra den såkalt alternative pressen, Hans Rustad i document.no, er allerede tatt opp som medlem.

Det illustrerer et svært viktig poeng i saken: Politiske standpunkter skal ikke telle i vurderingen av medlemskap i Norsk Redaktørforening. At Resett er et organ med ytterliggående synspunkter på områder som innvandring og kriminalitet, har i seg selv ingen betydning. Forholdet til presseetikken og Vær Varsom-plakaten er derimot høyst relevant. Et medlemskap i en hvilken som helst presseorganisasjon krever aktivt anerkjennelse av gjeldende presseetikk og vilje til å praktisere den.

En gruppe medieforskere har i boka «Presse, profesjon og endring» gått gjennom innholdet i Resett i en periode på 14 dager. I en oppsummering skriver de: «Vi finner at Resetts dekning og handlinger ligger i et presseetisk grenseland, mer enn at det er et fundamentalt brudd på den etablerte presseetikken». Forskerne fant ingen klare brudd på Vær Varsom-plakaten.

Spørsmålet om Resett og presseorganisasjonene må vurderes på et bredere grunnlag enn dette. Det er ikke nok å være i et presseetisk grenseland. I en tid der debatten forsimples og polariseres, må presseorganisasjonene være tydelige på presseetikkens verdier og de grenser disse setter.