DEBATT

Ytringsfrihet:

Å være krenket og å være såret er ikke det samme

Å skille mellom krenkelse av menneskeverd og sårede følelser er et viktig hjelpemiddel til å identifisere reelle krenkelser.

BRÅK: Det har vært mye bråk rundt Ulsrud videregående skole og lektor Simon Malkenes den siste tiden, i etterkant av et innslag med lektoren i NRKs Dagsnytt Atten. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
BRÅK: Det har vært mye bråk rundt Ulsrud videregående skole og lektor Simon Malkenes den siste tiden, i etterkant av et innslag med lektoren i NRKs Dagsnytt Atten. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Krenket lektor Simon Malkenes elevene sine da han i anonymisert form refererte til deres oppførsel i klasserommet? Skoledirektør i Oslo, Astrid Søgnen, har med adresse til Malkenes uttalt at en lærer ikke kan krenke elevene.

Samtidig har dette blitt en diskusjon om alle krenkelsers subjektive karakter, hvor noen mener at krenkelser må man finne seg i, mens andre sier at dette er uakseptabelt.

Men dette er misforstått. Da har man ikke forstått hva en krenkelse mer presist er eller hvordan krenkelser skiller seg fra subjektive følelser.

Vi har forbud mot å krenke noen gjennom hatefulle, forhånende og/eller diskriminerende ytringer. Og lærere skal selvsagt ikke mobbe elever. Intet av dette beskytter imidlertid mot å bli provosert, støtt eller få sine følelser såret. Det er da heller ikke følelsene som sådan loven skal beskytte. Det er menneskeverdet.

Dette innebærer at det kan være fornuftig å operere med et skille mellom krenkelse forstått som sårede følelser og annen krenkelse. Hvordan gir et slikt skille mening? Et utgangspunkt kan være en undersøkelse av hva som kan sies å bli krenket i ulike situasjoner. Vi kan også spørre hvorfor vi har et juridisk (og moralsk) vern mot visse krenkelser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer