FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer

Å være ung er for jævlig

HELGEKOMMENTAREN: Det beste med å bli voksen er at man kan le av ungdommen. Alternativet er å gråte for dem.

Kommentar

Ifølge dem som er oppdatert på moderne ledelseskultur og populære foredragsholdere, så gjelder det å ikke fokusere på problemer. Selv når folk åpenbart har et problem, for eksempel når de mister jobben, gjelder det å se på muligheten. Da snakker vi ikke om å se muligheten for å måtte selge huset, miste selvfølelsen og kanskje kona, inn i hvitøyet og legge en slagplan for hvordan man skal håndtere et sånt type liv. Det handler snarere om å tenke «riktig». Som, hvis jeg har forstått dem rett, betyr å ikke tenke så mye at ting blir vanskelig og humøret synker.

De av oss som styrer unna bøker og mennesker som truer med å selge oss evnen til «positive thinking», vi kan selvsagt takke oss selv for at vi tenker negative tanker når vi legger oss om kvelden. Denne uken dumpet jeg for eksempel borti en rapport fra Oxfam, som viser at verdens åtte rikeste menn eier mer enn de femti prosent fattigste i hele verden.

Jeg har også lest meg opp på pensjon, og funnet ut at de fleste av oss som er født etter 1963 får så lite utbetalt når vi blir gamle at vi enten må sørge for å få veldig rike barn, eller vurdere å rane en bank. Og så leste jeg at boligprisene har steget mye mer enn selv den mest optimistiske eiendomsmekler kunne forestille seg, sånn at vi som har barn allerede nå må begynne å regne ut hvor mye vi kan låne – om vi noensinne skal kunne få dem ut av huset.

Altså, for å oppsummere det jeg vil tro er en ganske alminnelig uke i nyhetene: Forskjellene mellom fattige og rike øker kraftig. Ganske mange av oss må regne med å få en pensjon vi knapt kan leve av, rundt 40 prosent av inntekten vår. Og i det øyeblikket vi begynner å se boliglånet vårt begynne å skrumpe inn, kommer vi til å belåne huset på nytt sånn at ungene skal ha et sted å bo. Legg til at antallet midlertidig ansatte har økt med 25 000 siden i fjor, en økning på tolv prosent og de aller fleste er unge, så skjønner man at det ikke er bare-bare å være ung voksen i dag. Selv ikke i landet som stadig blir kåret som verdens beste.

Hvis utviklingen fortsetter som i dag, er det mye som tyder på at de – i likhet med sine jevnaldrende i store deler av Europa og USA – vil være den første generasjonen på noen hundre år som får det dårligere enn sine foreldre. Nå kan man selvsagt påpeke at å få det litt dårligere enn oss neppe er grunn til å klage, at det til og med kan være bra å justere ned det norske forbruket og veksten. Dessverre er det ikke sånn at denne justeringen av levestandard skjer etter noen demokratisk, sosial eller rettferdig plan. Tvert imot viser tallene at forskjellene mellom disse ungdommene kommer til å være langt større enn de var for generasjonene før dem, om vi fortsetter som i dag.

Men, som vi kunne lese i lokalavisa til Asker og Bærum denne uka: Ingen lever problemfrie liv. Om man har grunn til å bekymre seg for inntekt, pensjon eller jobbsikkerhet, finnes det nok av andre problemer å ta av. Over en side i Budstikka forteller Didrik Loose, «pressesjef i russestyret på Sandvika og medlem av russebussen General ZOD» og Andrea Poppe fra «Russ uten buss», om hvordan teite voksne går inn for å ødelegge for seriøst festende russ. «De forsøker å sabotere russefeiringen vår», klager han.

Allerede der er det noen av oss utenforstående som kjenner at empatien beveger seg ned på et nullpunkt, men det blir fort verre. Ifølge pressesjefen er det «en provokasjon» at skolens eksamensforberedende heldagsprøver ikke tar hensyn til deres planlagte busskåring og starten på «rulleperioden». «At alle heldagsprøvene blir lagt til russetiden burde vi blitt informert om allerede da vi begynte å videregående. Vi har planlagt dette siden 1.klasse og har leid inn sjåfør fra 21. april, da begynner vi å rulle uansett», sier han. Det er litt uklart om det siste er ment som en trussel mot de voksne, eller om det utelukkende er et uttrykk for barnslig trass. Nå skal man vokte seg vel for å bruke ungdoms dumhet mot dem. Men et lite stønn og et klask for pannen må man kunne koste på seg når «Skam»-segmentet i Sandvika mener seg berettiget til fire ukers uforstyrret festing.

Slik høres det altså ut når selvbevisste talsmenn blant landets mest ressurssterke unge voksne snakker. Sånn kan man tenke at verden bør innordne seg når sannsynligheten er liten for et liv med lav pensjon, midlertidig arbeid og manglende inngang til boligmarkedet: Vi skal alle forberede oss til vårt. For noen gjelder det å forberede seg til et voksenliv som fortoner seg som en rekordlang fest. Resten må belage seg på å rydde opp og – hvis de er blant de utvalgte – få lov til å rulle med de kule gutta.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook