Ifølge dem som er oppdatert på moderne ledelseskultur og populære foredragsholdere, så gjelder det å ikke fokusere på problemer. Selv når folk åpenbart har et problem, for eksempel når de mister jobben, gjelder det å se på muligheten. Da snakker vi ikke om å se muligheten for å måtte selge huset, miste selvfølelsen og kanskje kona, inn i hvitøyet og legge en slagplan for hvordan man skal håndtere et sånt type liv. Det handler snarere om å tenke «riktig». Som, hvis jeg har forstått dem rett, betyr å ikke tenke så mye at ting blir vanskelig og humøret synker.

De av oss som styrer unna bøker og mennesker som truer med å selge oss evnen til «positive thinking», vi kan selvsagt takke oss selv for at vi tenker negative tanker når vi legger oss om kvelden. Denne uken dumpet jeg for eksempel borti en rapport fra Oxfam, som viser at verdens åtte rikeste menn eier mer enn de femti prosent fattigste i hele verden.

Jeg har også lest meg opp på pensjon, og funnet ut at de fleste av oss som er født etter 1963 får så lite utbetalt når vi blir gamle at vi enten må sørge for å få veldig rike barn, eller vurdere å rane en bank. Og så leste jeg at boligprisene har steget mye mer enn selv den mest optimistiske eiendomsmekler kunne forestille seg, sånn at vi som har barn allerede nå må begynne å regne ut hvor mye vi kan låne – om vi noensinne skal kunne få dem ut av huset.