NORSK: Hva er norske verdier, spør artikkelforfatteren i dette innlegget. Ved å bruke frasen «norske verdier» om så banale ting som å drikke utepils og spise Kvikk Lunsj har de som hevder at de vil bevare det norske, bidratt til å rive det ned, mener han.

Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
NORSK: Hva er norske verdier, spør artikkelforfatteren i dette innlegget. Ved å bruke frasen «norske verdier» om så banale ting som å drikke utepils og spise Kvikk Lunsj har de som hevder at de vil bevare det norske, bidratt til å rive det ned, mener han. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Verdidebatt

Å vite hvem vi er

I boka «The Meaning of The West» noterte Don Cupitt at selv om du ikke kaller deg selv kristen, drømmer du kristne drømmer.

Meninger

Dette var én måte å formulere hvordan kulturarv overføres til nye generasjoner, og nå som frasen «norske verdier» blir debattert er den ikke fullstendig uten betydning. Det store problemet med debatten er at det ikke finnes noen klarhet i hva våre kristne drømmer består i, hva våre verdier er.

I Dagbladet skriver Eivind Trædal at «vi må redde norsk kultur fra dem som vil redde norsk kultur», Dette er fullstendig riktig, men det er ikke nødvendigvis slik Trædal hevder.

Over de siste tjue årene har en rekke bøker blitt skrevet som prøver å ta for seg problemet med å definere hvem man er, fra Chantal Delsols «Icarus Fallen» til Michel Houellebecqs mer nihilistiske bøker og Douglas Murrays «The Strange Death of Europe». Det alle disse verkene har til felles er at de på en eller annen måte knytter vår felles identitet til det å kunne leve meningsfulle liv. Når vi ikke har noen forestilling av hvem vi er, finner vi ingen klar måte å navigere dette livet.

Dette er grunnen til at Trædal treffer med tittelen sin: Vi trenger en måte å betrakte oss selv som et felles folk, noen verdier som knytter oss sammen. Men ved å bruke frasen «norske verdier» om så banale ting som å drikke utepils og spise Kvikk Lunsj har de som hevder at de vil bevare det norske, bidratt til å rive det ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan være mange grunner til at disse forsøkene på å gi oss en beskrivelse av hvem vi er har vært så dårlige. Men våre idétradisjoner kan fortelle oss noe om hvor vi bør lete etter det norske. En kan starte med å undersøke våre institusjoner. I våre politiske institusjoner, og i måten vi har politiske diskusjoner på, finner vi mange verdier som ofte er tause, men som utgjør hele rammen for hvordan vi handler.

Her til lands er vi ikke veldig individualistiske. Mesteparten av tiden tar vi politiske beslutninger i lys av at vi er et fellesskap: at vi har plikter overfor hverandre og at vi har en felles forståelse av det gode liv. Vi vet at vi burde spise noenlunde sunt, vi liker at barn i ung alder får en tilknytning til den norske naturen, og vi vil at skoleelever skal kunne forstå noen av kunsttradisjonene våre.

Mer enn noe annet tas mange beslutninger i lys av at vi, slik Edmund Burke uttrykte det, lever i en pakt mellom de som var her før oss, de som er her nå og de som kommer etter oss. Vi har ansvar for å overlate til de som kommer etter noe de som kom før oss ville gjenkjent. Dette er en stor del av grunnen til at ethvert byggeprosjekt i nærheten av Oslos skoger leder til lokal surmuling om den flotte naturen som mistes for alltid, samt grunnen til at vi ønsker å verne om norsk kulturarv.

Og dette er måten vi må ta beslutninger på. Vi trenger et «vi» for å kunne ha offentlige liv, et fellesskap for å gjøre beslutninger i fellesskap mulig. Dette ser man blant våre europeiske naboer også. Når det diskuteres i England om voldtekter skal kunne anmeldes anonymt, blir det automatisk en debatt om dette er i tråd med den engelske forståelsen av rettferdighet. At dette er hva som ligger bak gjøres ikke alltid eksplisitt, men det er der likevel. Ved å ha en forståelse av seg selv og sine verdier, har man en felles måte å diskutere på, og å ta beslutninger på.

Utfordringen er at det er mulig å miste denne selvforståelsen. Det er mulig å ha et samfunn som ikke er knyttet rundt noen verdier eller at disse verdiene ellers blir tildekket av retorikk. Dette er skaden de patetiske forsøkene på å definere hva som utgjør de norske verdiene kan gjøre. Hvis vår eneste forståelse av oss selv som et fellesskap består i at vi liker øl, Kvikk Lunsj og is, blir det vanskelig å handle som et fellesskap.

Dette betyr ikke at det er meningsløst å snakke om norske verdier slik enkelte hevder, men at vi må bli flinkere til å identifisere disse verdiene.