Aaliyah

Mer kvalitets-r&b fra ung og talentfull innovatør.

Hvis Destiny's Child er det nye Supremes, så er Aaliyah muligens den moderne r&b'ens Donna Summer.

Parallellene er flere enn de eksplisitt «mystiske» og «sensuelle» omslagsbildene på ferske «Aaliyah» og klassikeren «Love To Love You Baby» fra 1975: Før Donna begynte å snuble i diskoklisjeene, sto hun (eller riktigere: produsentteamet Pete Bellotte og Giorgio Moroder) bak noe av den mest grensesprengende klubbmusikken. Tilsvarende satte Aaliyah, med hjelp fra Timbaland og Missy «Misdemeanor» Elliott, en ny standard for hva r&b kunne og burde være med albumet «One In A Million» fra 1996. Til forskjell fra Summer bør Aaliyahs holdbarhet som innovatør og leverandør av kvalitets-r&b være betydelig lengre.

«Aaliyah» tilfører ikke r&b nevneverdige nyheter, men det er likevel en sjelden sterk samling soulmusikk (15 låter, en drøy times spilletid), enten det dreier seg om raske rytmiske øvelser som «Try Again» eller elegante ballader som Missy Elliotts «I Care For You».

Ikke verst for en 22-åring som trolig har sine beste år foran seg.