Aamodt på svensk

De beste dør først, de onde dør aldri. Forfatteren Bjørn Aamodt (1944-2006) er for meg en stamgjest ved bordet reservert «de beste.

Han er en av de solide kranførerne innenfor norsk lyrikk.

Det er ikke et understatement å si at den dag i dag blafrer Aamodts lyrikk når det er blikkstille i den poetiske andedammen.

Aamodt åpnet havet for alvor med den femte samlingen «Anchorage» i 1997.

Nå er denne nylig utgitt i Sverige på CMK Forlag, oversatt av Reidar Ekner.

For «Anchorage» ble Aamodt både nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Han skulle ha hatt begge spør du meg, men verden er jo som kjent ikke det mest rettferdig stedet langs Melkeveien.

Det er nok å trekke fram diktet «Kapp Farvel» så vil alle forstå (vel) at prisen skulle gått til gutten fra Bærum som noe feilaktig ble kalt en arbeiderdikter (som jobbet innenfor riksmålets normer):

1 glass. Sekundets fargesprakende kluter og seil. En trådende i lubne  hender.

2 glass. Timen under høy himmel. Ungdommens oljete mast.

3 glass. Kranseskål for tømmermannen. Som snekrer det hele

sammen.

4 glass. For blykjølen.

5 glass. Flagget, svart om natten.

6 glass. Rom og is.

7 glass. For styrmannen, stø kurs gjennom glasset i flaska uten åpning. Tom.

8 glass. For fulle seil. I blikkstille.



I 2004 utkom «Samlede dikt 1973-2004» der Kjartan Fløgstad leverer et etterord som får kranene til å bøye nakken:

«Begge Bjørn Aamodts bøker frå første halvdel av nittitalet var gedigne diktsamlingar, noko av det finaste på norsk frå det tiåret.

Særlig i ABC virka språket reinare og meir avklåra enn nokon gong.

Dette kan ein seia uavhengig av om dikta måtte handle om termodynamikk eller kvantefysikk eller ha andre realvitenskaplege eller spekulative føresetnader.

Samstundes må eg igjen vedgå at eg las desse bøkene med et sug som lika eit sakn. Det eg sakna var rett og slette varmen frå dekksgjengen og kvilebrakka blant relativitetsteorien og termodynamikken i Stå og ABC. Eit barn med blå bøtte og lubne bein i sanddynene har komme til. Vakkert er det. Vakkert. Og takk for det. Takk for tunga, som diktaren sjølv seier».

Aamodt sjøl var ikke den som stakk fram halsen mest i intervjuer for å snakke om diktningen eller om jobben innenfor verkstedsindustrien, men en setning er ofte nok. Om jobben sa han: «For å ha noe å skrive om».

Takk, Bjørn for følget, blant annet til New York (her i svensk oversettelse):



Jag skall ge dig fattiglappens äventyr, slidkniv,

spade, rosthammare, svetstråd, mikrometer, skiftnyckel, ässja,

Liebherrkran, skopa, PVC-rör, målarpyts, bulldozer, två bogserare

som drar tankbåten upp mot tidvattnet i Hobroken,

förtöjningsgänget fäster med ett rep trossarna vid stötfångaren på  en Pontiac

och spinner inåt kajen mot pollaren, nattljusen från New York

på andra sidan Hudson River, oljerester i sprickorna över knogarna

och blankputsade skor, ner i botten på tankarna

och upp i toppen på Empire State Building. Hela kungariket.

Och en slängkyss till frihetsgudinnan.