Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

AAP-endringene er ikke usosiale

Det er usosialt å la være.

NAV SITT FORSLAG: Det var Nav selv som i 2016 foreslo å gjøre det regjeringen nå gjør, å redusere ytelsen til unge under 25 år til omtrent samme beløp som unge på Kvalifiseringsprogrammet. Innsparingen skal Nav bruke til bedre og tettere oppfølging til unge på AAP, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
NAV SITT FORSLAG: Det var Nav selv som i 2016 foreslo å gjøre det regjeringen nå gjør, å redusere ytelsen til unge under 25 år til omtrent samme beløp som unge på Kvalifiseringsprogrammet. Innsparingen skal Nav bruke til bedre og tettere oppfølging til unge på AAP, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Unge uten alvorlig sykdom bør ikke få høyere inntekt enn jevnaldrende på en ytelse som kan fungere som et rullebånd ut av arbeidslivet.

Det er få debatter som er faktaresistente som debatten knyttet til velferd og velferdsytelser. Derfor må vi som etterlyser at flere forholder seg til den forskningen, de evalueringene og de anbefalingene som faktisk er gitt, også er etterrettelige.

Da er det med ergrelse at jeg innrømmer at stipendiat Eivind Marienborg har rett når han skriver at jeg ikke er dette når jeg sier at 70 prosent av de under 30 år som i dag får arbeidsavklaringspenger (AAP) sliter med lav selvtillit og mestringsfølelse, gjerne også definert med lettere psykiske lidelser.

Men jeg er glad for at han presiserer selv at det ikke kreves «alvorlig» sykdom for å få AAP, til tross for at Folketrygdloven sier at sykdom, skade eller lyte må være «vesentlig medvirkende» til nedsatt arbeidsevne for at man skal ha rett til stønaden.

Så til forskningen. I 2015 sto arbeidslivsforskerne i SINTEF bak en rapport der de sykmeldte trygdeutdeling til unge, og skrev i klartekst at unge som ikke er alvorlig syke, bør ikke tildeles arbeidsavklaringspenger.

De mener at unge uten alvorlig sykdom, men med mestringsproblemer og sosiale problemer, bør følges opp med tydelige mål om utdanning eller arbeid, og at en bør vurdere om sosialhjelp som ytelse kan utvikles til å være bedre tilpasset lengre løp fram til målet. Det betyr at unge uten alvorlig sykdom altså er i ordningen, men kunne vært bedre tjent med sosialhjelp og aktivitetsplaner med tydelige mål.

Regjeringen får nå kritikk om at endringene i AAP nettopp fører til at flere går over på sosialhjelp, til tross for at noen av Norges fremste arbeidslivsforskere anbefaler nettopp dette, forutsatt god oppfølging. Siden den gang har regjeringen innført aktivitetsplikt til unge under 30 år på sosialhjelp.

En surveyundersøkelse fra 2018 viser at NAV-kontorene hovedsakelig var helt enig eller delvis enig i at aktivitetsplikten førte til at brukerne oftere kom seg ut av en passiv tilværelse, har gitt raskere avklaring og at brukerne oftere deltar i tiltak som gir dem verdifull kompetanse.

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret har kalt ordningen med arbeidsavklaringspenger som et rullebånd ut av arbeidslivet, og mener folk låses inne i utenforskapet.

Jeg er ikke helt enig med han i det. For mange er AAP en god ordning for inntektssikring mens de er under behandling eller rehabilitering etter sykdom, og skal avklare hvorvidt eller når de skal tilbake til arbeidslivet. Men han har helt rett i at altfor mange faktisk skyves ut. Det gjelder særlig de under 30 uten alvorlig sykdom. La meg være helt tydelig på at psykisk sykdom er alvorlig sykdom.

Men Sintef skriver videre at arbeidsavklaringspenger er en medisinsk ytelse som i mange tilfeller fører til et stort helsefokus. De legger til at for mange unge er det i realiteten snakk om ulike mestringsproblemer og sosiale problemer heller enn alvorlige helsetilstander.

Unge uten alvorlig sykdom bør derfor i størst mulig grad ha en kommunal ytelse (sosialhjelp, kvalifiseringsstønad eller en egen ungdomsstønad). Men det er Sysselsettingsutvalget, ikke SINTEF som jeg feilaktig har hevdet, som skriver at 70 prosent av mottakere av arbeidsavklaringspenger i aldersgruppen 18–29 år, hadde en psykisk lidelse i 2018.

Men det er igjen Sintef som peker på at unge som mottar arbeidsavklaringspenger ofte har en diffus eller sammensatt problematikk som er vanskelig å diagnostisere, og at unge i mange tilfeller får en psykisk diagnose. De mener det ofte handler om psykiske symptomer, mestringsproblemer, sosiale problemer og dårlig selvtillit. Det er altså forskjell på alvorlig psykisk sykdom og psykiske symptomer.

Folkehelseinstituttet (2016) finner at det har vært en vekst i psykiske plager blant unge, men at det er uklart om dette skyldes at ungdom er blitt sykere generelt, eller om det er en økt tendens til å diagnostisere mer generelle mestringsproblemer knyttet til forhold som frafall fra skole, sosial mistilpasning og rus.

Dersom det er det siste, så gjør vi unge en bjørnetjeneste ved å gi dem en ytelse som gir større inntekt enn jevnaldrende som studerer, er lærlinger eller er på andre Nav-tiltak som er bedre egnet. Og det var faktisk Nav selv som i 2016 foreslo å gjøre nettopp det regjeringen nå gjør, nemlig å redusere ytelsen til unge under 25 år til omtrent samme beløp som unge på Kvalifiseringsprogrammet, og tilbakeføre hele innsparingen for dette til Nav, slik at de kan gi bedre og tettere oppfølging til unge på AAP.

Kort oppsummert: Det er mulig jeg er upresis, men SINTEF, Sysselsettingsutvalget, Nav og forskere ved Frischsenteret er krystallklare. Unge uten alvorlig sykdom bør ikke få høyere inntekt enn jevnaldrende på en ytelse som kan fungere som et rullebånd ut av arbeidslivet.

Også for unge med alvorlig sykdom mener forskerne at ordningen ikke fungerer godt nok. Det er fullstendig uansvarlig og usosialt å se på dette uten å gjøre noe med det. Derfor gjør regjeringa endringer, og følger opp de anbefalingene Nav selv kom med i 2016.

Som forventet kalles endringene usosiale kutt av en samlet venstreside, ledet an av Arbeiderpartiet og LO. Jeg mener det er usosialt å la være.

KRITISK TIL NY ORDNING: Elin Marie Jahren (40) mener man ikke kan sette en tidsbegrensning på sykdom. Dagbladet møtte henne etter Rødt sitt landsmøte fredag. Reporter: Mats Rønning. Video: Ørjan Ryland Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media