Unge uten alvorlig sykdom bør ikke få høyere inntekt enn jevnaldrende på en ytelse som kan fungere som et rullebånd ut av arbeidslivet.

Det er få debatter som er faktaresistente som debatten knyttet til velferd og velferdsytelser. Derfor må vi som etterlyser at flere forholder seg til den forskningen, de evalueringene og de anbefalingene som faktisk er gitt, også er etterrettelige.

Da er det med ergrelse at jeg innrømmer at stipendiat Eivind Marienborg har rett når han skriver at jeg ikke er dette når jeg sier at 70 prosent av de under 30 år som i dag får arbeidsavklaringspenger (AAP) sliter med lav selvtillit og mestringsfølelse, gjerne også definert med lettere psykiske lidelser.

Men jeg er glad for at han presiserer selv at det ikke kreves «alvorlig» sykdom for å få AAP, til tross for at Folketrygdloven sier at sykdom, skade eller lyte må være «vesentlig medvirkende» til nedsatt arbeidsevne for at man skal ha rett til stønaden.

Så til forskningen. I 2015 sto arbeidslivsforskerne i SINTEF bak en rapport der de sykmeldte trygdeutdeling til unge, og skrev i klartekst at unge som ikke er alvorlig syke, bør ikke tildeles arbeidsavklaringspenger.