Aaslands tåkelegging

FORSKNING: I Dagbladet 12. desember tar statsråd Tora Aasland et oppgjør med det hun omtaler som mytedannelsene i norsk forskningspolitikk. «At vi ikke har nådd ambisiøse forskningsmål må ikke forveksles med krise eller nedgang», skriver Aasland, før hun avskriver kritikken av regjeringens politikk som «svartmaling». Mon det. Det spørs om ikke Aasland på denne måten selv bidrar med myter, som i beste fall framstår som tåkelegging av den rødgrønne regjeringens manglende forskningsinnsats, i ei tid da Norge har opplevd formidabel økonomisk vekst.

Aasland og hennes kolleger framstiller det som om det er en styrking av universiteter og høyskolers basisbevilgning å tilbakeføre midler som en følge av det famøse hvileskjæret innført av tidligere SV-statsråd Øystein Djupedal i 2007. Og det er om mulig enda mer forunderlig at Aasland i sitt innlegg trekker fram bevilgningen på 160 mill. kroner til universiteter og høyskoler i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2009, uten samtidig å nevne at den nylig avdekkede lønns- og pensjonsbomba ser ut til å koste institusjonene over 400 mill. kroner i 2009. Det å rette opp egne kutt kan vel ikke betegnes som en satsing, og det er vel heller ingen satsing når regjeringen unnlater å gi institusjonene kompensasjon for økte lønns- og pensjonskostnader?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skulle bare mangle at Aasland og resten av regjeringen bruker mer penger på forskning enn den foregående regjeringen. Vi har lagt bak oss ei tid med sterk økonomisk vekst, og muligheten til å investere har aldri vært større enn i de foregående budsjettene. Det er imidlertid min klare påstand at den rødgrønne regjeringen gjennom denne perioden ikke har prioritert framtidas satsing innenfor forskning og høyere utdanning på en tilfredsstillende måte. Muligheten har vært der til en storstilt satsing på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet, men evnen og viljen til å prioritere har ikke vært til stede i regjeringskvartalet.

Også i økonomiske nedgangstider må politikere holde fanen høyt hevet for forskningen. Tidligere i år har flere interesseorganisasjoner etterspurt en kunnskapsdugnad, og utviklingen i den økonomiske situasjonen har ytterligere aktualisert dette. For hva er vel mer effektiv og hensiktsmessig motkonjunkturpolitikk enn å satse på forskning og framtidig verdiskaping?

Kunnskap er forutsetningen for å bygge et samfunn, og kunnskap er forutsetningen for å bygge et næringsliv. Forskning er de linjene som trekker den veien vi skal gå framover. Ingenting er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn forskning i alle dens utgaver. Den kommende krisepakken bør derfor etter mitt skjønn også inneholde en betydelig forskningssatsing.

Til syvende og sist handler ikke norsk forskningspolitikk om myter, men om politiske prioriteringer. SV har prioritert forskningssatsingen ned i ei tid da den har hatt alle muligheter til å satse tungt på kunnskapsutvikling og forskning. Når historien skal skrives tror jeg mange vil være dypt uenig i en slik nedprioritering av forskningen.