ABBA ruler, Kiss suger

Populærkulturens retrobølge ser ikke ut til å ha noen ende. Men man øyner håp idet nyheten om at alle comebacks' store mor er avlyst. ABBA har takket nei til ni milliarder kroner for 100 konserter.

Det var nok en håpløst naiv tanke, men det var faktisk enkelte av oss som trodde det futuristisk-klingende år 2000 ville sette en stopper for den evinnelige resirkuleringskulturen i musikkindustrien. At gjenforeningene og best of-platene som red 90-tallet som en mare ville ta slutt, at bransjen ikke hadde flere comeback-lik i skapet og at publikum var lut lei mimring og repetisjon.

  • Bransjen har flere lik i skapet. Og publikum er åpenbart ikke fed up riktig ennå. Den første norske bestselgeren i det nye århundret er en samleplate med - hold dere fast - puddelrockbandet Return. Med over 40 000 solgte på få uker har Stange-gruppas plate skutt til førsteplass på VG-lista. Nå synes medlemmene av gruppa såpass trauste at noe comeback på veien ikke er aktuelt. Og de er heldigvis ikke alene om å vise måtehold. ABBA - et av de mest opphaussede navnene i 90-tallets retrokult - skal nå ha sagt nei til avsindige ni milliarder svenske kroner for en gjenforening. Det skjer samtidig med at samlealbumet «ABBA Gold» bare ikke vil slutte å selge, «Mamma Mia»-musikalen i London går for stappfulle hus og den Ole Evenrud-produserte bransjekonstruksjonen A-Teens, med sine identiske innspillinger av gamle ABBA-hits, er blitt en kjempesuksess. Men likevel har Benny Andersson vett til å si nei.
  • Man skal prise seg lykkelig over Anderssons sindighet og klokskap. Who, Eagles, Sex Pistols og Kiss - vi har sett nok comebackkonserter til å vite at fortidas magi bare sjelden gjenskapes når gamle storheter lokkes tilbake til rampelyset for en siste slant og et glimt av glamour.

Anderssons uttalelser til Aftonbladet om at «det er sykt mange penger å si nei til, men vi var enige om at dette ikke var noe for oss », viser at han har både selvrespekten og fornuften i behold. Poenget han synes å ha forstått er at nostalgibefengte opptredener av denne typen skitner til minnene om fortidas helter. Og et Abba anno 2000 på Valle Hovin - i all sin falmede glamour og rynkede prakt - er da en påkjenning vi virkelig ikke vil utsettes for. 3 x Kiss i Oslo Spektrum var nok.