Abbado og Wienerfilharmonien

Imøtekommende fortolkning av Bruckners siste symfoni.

Det er først når vi når fram til siste sats i Abbados innspilling av Bruckners niende symfoni, at egenarten i fortolkningen skinner fram. Men da lyser den til gjengjeld i varme farger, farget av en sommervind som blåser helt fra Schuberts milde landskap. For dette er også Bruckners niende symfoni, når utgangspunktet for fortolkningen legges annet steds enn i den oppskakende førstesatsen og den sønderrivende andresatsen, en scherzo som så visst ikke er noen spøk.

Det er den ikke hos Abbado og Wienerfilharmonikerne heller. Men det blir forsoningen som farger helheten. Og den strekkes gjennom flere av Abbados Bruckner-fortolkninger, der gemyttet ble lagt for mange år siden i innspillingen av Bruckners mest imøtekommende verk, hans fjerde symfoni, den såkalt romantiske.