Abel, da!

Bak edderkoppsolbrillene og den gulgrå plastikkjakka og under cowboyhatten; et eller annet sted der inne befinner Morten Abel seg.

Et sted der inne dyrker han sin egen verden og sine egne tanker. Ute hos publikum som han spiller for, er han ikke. Han er til dels hjelpeløs til å kommunisere, bedriver introvert ablegøyevirksomhet og har en overraskende flat utstråling.

Uforutsigbarheten er det mest spennende med Norges mestselgende popartist det siste året. Enkelte ganger resulterer det i at kunstnersjelen byr på konserter som først og fremst er egnet til å tilfredsstille Abel selv. I går kom han til dekket bord, men eksentrikeren Abel var bare måteholdent interessert i å formidle sangene sine og til å gi av seg selv. Han var for ute av fokus til å treffe publikum, selv om han sjarmerte til en viss grad som en pussig og kuriøs sceneposør. Abels band er proft og velsmurt etter nærmere 100 konserter siden i fjor høst. I går hørte det imidlertid med til unntakene at de hevet seg over det pregløse og maktet å tilføre Abels ypperlige låtmateriale noe mer enn det vi alle kan høre på cd. Et av disse unntakene var «Be My Lover», som med Abel bak en foruroligende maske fikk et mørkt drag av undergang over seg.