Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Abel fjerner skyene

Morten Abel er både hemmeligere og mer barnslig på sitt nye album. Men nok en gang har han skrevet så mange fine sanger at halve Norge kommer til å smelte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Morten Abels forrige album, den som het «Here We Go Then, You and I», handlet om genialiteten og alvoret i helt enkle sanger formidlet med oppriktighet. Plata snakket til meg første gang jeg hørte den i september 99. To år seinere synes jeg fortsatt det er ei usigelig flott plate. Den er ikke komplett, men du blir glad i livet av å høre på den.

Et speil på veggen

Det er åpenbart fra åpningslåta «You Are Beautiful» at «I'll Come Back and Love You Forever» er ei plate av en annen karakter. Abel er mer affektert denne gang. Det er som om plata er spilt inn i et studio utstyrt med et stort speil. Mellom hver låt har Abel kikket inn i det og sagt høyt til seg selv: «baby, I'm the dude of all dudes» . Han er mer selvsikker og selvgod enn tidligere. Og han er også mer opptatt av at et stort publikum skal digge ham og sangene hans.

Skviser litt hardere

Samtidig har Abel, den luringen, bestemt at folk må lytte mer og grave dypere for å nå fram til sangene hans denne gangen. Store høvding skviser litt hardere. Arrangementene og ikke minst produksjonen er mer tilslørt. Tullebeatet i åpningslåta er umiddelbart hektende, men så holder han igjen. Vokalen er kjørt gjennom en effektboks, og det ligger et slags filter over hele lydbildet. Men etter noen runder forløses plata. Da forenes ablegøyemakeriet, galskapen, alvoret og de til dels håpløst banal-fine sangene til et helt sound og ei hel plate. Abel viser seg som den store popromantiker. «Don't Forget Me» er balladen for hjerter land og strand rundt. Også «Welcome Home» har et nydelig alvor over seg. Hverdagstristessen fortsetter inn i «Music Is Communicating», med Abel som sår budbringer og kommunikator. «You Are the One Lalala» er en enerverende la-la-la -låt gjort med et så bredt smil at du ender opp med å like den.

Tøysekopp

Midtveis i plata tar de fikse studioideene og tøyselåtene overhånd, før den tilsynelatende puslete «Dude of All Dudes» ender med et av Abels flotteste refrenger noensinne. Han gir seg hen slik at all motstand smelter. Tittellåta fjerner alle skyene på himmelen. Avslutningslåta «Stay Crazy» er klovnens bisarre farvel, så sørgelig fin og sentimental at man ler rått og synger med - høyt.

Man kan jo ikke annet enn elske mannen.

Hele Norges coronakart