Anmeldelse: Morten Abel - «Bare prøv deg, sjelefred»

Abel imponerer

Morten Abels tredje soloalbum på norsk er et herlig lappeteppe av leken og fengende pop.

PERSONLIG: Morten Abel kler ikke helt av seg, men er både personlig og sårbar på siste del av en trilogi på morsmålet, «Bare prøv deg, sjelefred». Foto: Per Heimly
PERSONLIG: Morten Abel kler ikke helt av seg, men er både personlig og sårbar på siste del av en trilogi på morsmålet, «Bare prøv deg, sjelefred». Foto: Per Heimly Vis mer
Publisert

«Bare prøv deg, sjelefred»

Morten Abel

Pop

Utgitt: 2021
Plateselskap: Commercial Animal / Warner Music Norway

«En leken Abel.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Seks år etter «I fullt alvor» og tre år etter «Evig din» er soloartisten Morten Abel tilbake i sin beste form. «Bare prøv deg, sjelefred» er siste del av en trilogi der han tar utgangspunkt i «sitt eget hverdagsliv, om opp- og nedturer, anger og svik og kjærlighet og glede, dette livet som er så lett, men som vi gjør så vanskelig». Hilsen en mann som nylig «sto fram» som tørrlagt og forelska billedkunstner (krever innlogging). Eller, som han synger i «Et døgn i New York»: «Eg og ska gjør det my way, som stjernene på Broadway / det kreves bare litt hardt arbeid / du veit eg ha det i meg».

Glimrende produsert

«Evig din» (2018) var en opptur. Tekstene var substansielle og handlet mer om livet enn om det forgjengelige og trivielle. Det kledde «Mr. cool», og han følger fint opp her.

Abel sto sjøl for produksjonen sist, og en viktig grunn til at «Bare prøv deg, sjelefred» er blitt et imponerende stykke norsk på norsk er nok at han her deler produsentjobben med Thomas Gallatin (trommer) og Børge Fjordheim (orgel/synth/perkusjon). De tilfører kledelig garnityr. Sammen med musikerne har de tre sydd sammen et flott og fargerikt lappeteppe av leken, sprudlende og fengende pop, et lite tivoli av rytmer og oppkomme av musikalske påfunn.

I tillegg til å synge, trakterer Abel gitar, bass og fløyte, mens Nikolai Grasaasen spiller el-gitar. Stavanger symfoniorkester bidrar med stryk og horn på «Et døgn i New York». Låtene er i hovedsak signert Abel, et par med melodihjelp fra Arne Hovda.

«Ride, ride ranke»

Det er en rein fryd å bli møtt av et førstespor som lettlivede «Sol og høy himmel», fulgt av «Bare du og meg, sa du», tematisk en slags abelsk variant av Harry Chapins «Cat's In The Cradle» (på norsk «Ride, ride ranke» med Finn Kalvik), om pappa som må jobbe så mye at han ikke har tid til å være sammen med gutten sin. Plutselig er rollene snudd. Sønnen har ikke tid til pappa. Det ligger mye sårhet mellom linjene her.

Livsvisdom

Stavangers store popsønn vil for alltid bli forbundet med «Tore Tang» (1981) og bandet Mods. Her sang han på dialekt. Likevel tok det mange år før han våget å synge på morsmålet igjen, etter suksessen med engelskspråklige The September When og en solokariere, også den først på engelsk.

Nå er han tilsynelatende tryggheten sjøl på norsk og så full av livsvisdom at jeg lurer på om han er blitt gammel (han fyller 60 neste år). Vel, han gir svaret sjøl i «Gammel mann», en hyllest til faren og bestefaren, som gikk foran. Nå er det han som gir råd (tekst: Einar Espeland):
«Nå e eg sjøl en voksen mann
og tenker på de som var en gang
Eg seier sjøl til mine egne barn
hør alltid på en gammel mann»

Sakralt

Forelska er han visst også. «Eg har funne meg en kjæreste, ei som det er noge fast med» synger han i tittellåten «Bare prøv deg, sjelefred» - med David Wallumrød på piano og clavinet.

«Stille ballade» er et høydepunkt, ikke minst på grunn av en spennende produksjon, med Tom Gallatins trombone som krydder på tampen. «Oh lord, mercy with me» gjentar Abel og blir nærmest sakral. Det «elementet» tar han enda lenger i sistesporet «La komme denne dagen», som er en slags salme, med Abel på blokkfløyte (!).

YaYa...

Det er riktignok en litt malplassert sang i dette selskapet, men vi bærer over med det. Vi tilgir også at han griper til en lettvinn låttittel som «Landet YaYa». Den er ikke så enkel å forstå, men den rimer på «bra» - og er med sitt fantastiske driv like fullt en låt du liksom er nødt til å like.

Det gjelder forsåvidt hele denne utgivelsen. Abel avslutter trilogien med stil - og en voksen bestenotering.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer