Abort og prinsipper

ABORTDEBATTEN er over oss igjen, blant annet her på Dagbladets debattsider. Jeg registrerer at det så langt stort sett er menn som deltar i debatten. Og at disse mennene stort sett har diskutert filosofi og teologi. Hvorfor er kvinnene så fraværende fra debatten? Fordi abort for mange kvinner først og fremst handler om helt andre og mer konkrete problemstillinger? Teolog Vidar Haldorsen hevder i Dagbladet 31.04.05 at det ikke er noen prinsipiell sammenheng mellom abortsaken og situasjonen for kvinner som har måttet sittet alene igjen med et «farløst» barn, og viser til at «(...) i dag løses farskapssaker med stor sikkerhet». Vi vet at kvinner fortsatt må ta hovedansvaret for et uønsket svangerskap. Det er naivt av Haldorsen å bagatellisere dette vesenlige faktumet. Så lenge denne situasjonen vedvarer er det usaklig å hevde at likestilling og kvinners rettigheter ikke er prinsipielt viktige spørsmål i abortdebatten. Abortdebatten kan ikke isoleres fra en debatt om kvinners, og dermed barns, levekår og rettigheter.

HALDORSEN hevder at abort behandles som tabu i Norge fordi ingen vil diskutere de prinsipielle spørsmålene. I mine øyne er det heller et problem at de prinsipielle problemstillingene blir altoverskyggende i denne debatten. Særlig når «det prinsipielle» i stor grad blir en diskusjon om når fosteret blir/er et menneske, og ikke om hvordan samfunnet faktisk skal håndtere uønskede svangerskap. Haldorsen hevder at «[d]e kommende generasjoner er ikke en privatsak, og vernet av dem er et samfunnsanliggende». Jeg er hjertens enig i at abort er et samfunnsanliggende, om enn på en helt annen måte enn Haldorsen. For hvem skulle tatt seg av de 300 000 barna som Haldorsen savner, og gitt dem en god oppvekst? Mest sannsynlig de mange kvinnene som ikke deltar offentlig i denne debatten.