Abortforvirring

Er Dagbladet fjernredigert av gammelfeminister som ikke tar inn over seg at verden forandrer seg?

DAGBLADET HAR ved flere anledninger ytret seg i debatten om abort og adgangen til å abortere på grunnlag av kunnskap om en funksjonshemning hos fosteret. Det forfriskende i Dagbladets meninger i denne saken er at de er skarpt formulerte, det deprimerende er at de gjerne er enkle. Svaret på utfordringene vi har i og med fosterdiagnostikken oppsummeres i et postulat om at kvinner alltid gjør det riktige. Ja så enkelt blir spørsmålet for Dagbladet at det ser ut som om en handling er god bare den utføres av en god person - en kvinne. Sist Dagbladet luftet disse dype innsikter var i leder 2 mandag 10. mai - da gikk avisens lette forakt for annerledestenkende utover Unge Høyre, som ønsker å stramme inn i adgangen til å abortere bort fostre med funksjonshemninger. Ungdomspartiet mener en for liberal adgang til abort på genetisk grunnlag bidrar til et samfunn som sorterer ut de svake. Dette er ikke Dagbladet opptatt av og fyrer i stedet av følgende: «Vi gjentar for de tungnemme unge at abortdebatten ikke handler om et sorteringssamfunn, men om kvinnens rett til selv å ta de avgjørende beslutningene.» Javel ? Eller er det her Dagbladet viser en innsikt i vår tids abortdilemmaer tilnærmet lik null. Debatten dreier seg nemlig ikke kun om ett enkelt forhold - kvinnens rett - men om en lang rekke spørsmål. Mange av disse henger sammen med ulike syn på hva som utgjør et menneskes verd og verdighet. Er menneskets verd er avhengig av funksjonsnivå eller er iboende, og hva som måtte være konsekvensene av de ulike syn på dette? Den dreier seg også om hvem som skal ta et valg. Men ikke bare om det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«SORTERINGEN SKJEDDE med den klasseloven vi hadde før selvbestemmelsesloven kom» skriver Dagbladet samme tid og sted til de «tungnemme unge». Ja det er riktig - det var en sortering særlig med hensyn på familiens sosiale stilling og enkelte andre forhold - en sortering i teorien og en annen i praksis. I teorien skulle en særlig vanskelig sosial stilling tale for at abort kunne innvilges, men en av de ofte gjentatte argumentene for fri abort var at de bedrestilte alltid ordnet seg likevel, slik at realiteten nesten ble motsatt av intensjonen. Jeg antar at de som ikke bare er tungnemme, men også unge, også har forstått at det var en sortering - men ikke i så stor grad en sortering med hensyn til fosterets egenskaper, som var mindre kjent. Mulighetene var mindre og ulike kostnader større. Men om det var sortering dengang betyr ikke at en kan se bort fra problemet i dagens debatt - det må med. Vi må debattere sortering, men sortering etter egenskaper hos barna. Kanskje er det ikke mindre betenkelig. Kanskje er det enda mer betenkelig, det dreier seg her om fordommer og hjelpeløshet vi som samfunn har vanskeligheter med å håndtere på en skikkelig måte. Abortdebatten i dag dreier seg om mange ting - ikke bare en.

Vi som mener at det er viktig for vår og vårt samfunns identitet og for funksjonshemmedes verdighet at det ikke sorteres etter rang før fødsel, legger i debatten aller mest vekt på å argumentere mot sortering. De som mener at hensynet til kvinners rett går i en bestemt retning i denne saken, og som samtidig mener det er det viktigste, vil legge mest vekt på «kvinnens rett til selv å ta de avgjørende beslutninger». Men Dagbladets meninger i denne saken legger så ensidig vekt på dette ene aspekt at en blir litt usikker på om det i det hele tatt er forstått at utfordringene stikker dypere enn som så. Om ikke da avisen skulle være fjernredigert av gammelfeminister som ikke har tatt inn over seg at verden der ute forandrer seg, at gamle trusler mot svake grupper dukker opp i nye former og - la oss tenke tanken fullt ut - at en kvinne ikke nødvendigvis er slik laget at det hun gjør er godt og riktig i kraft av at det er hun som gjør det.

Dagbladet kaller seg en liberal avis - men liberal er et ordentlig gummiord og passer i mange ulike sammenhenger. Latterliggjøringen av blant annet Unge Høyres syn i abortdebatten hørte til der det liberale består i å være uenig med KrF eller Unge Høyre. Det er også en mulig definisjon, men ikke den mest dekkende eller mest interessante. I mange år huset Dagbladet en av de skarpeste forkjempere for funksjonshemmedes rettigheter - Arne Schouen. Mennesker med funksjonshemninger hadde dengang en enda svakere stilling i den offentlige debatt enn nå. Men Dagbladet stilte opp og ble lenge oppfattet som en klar forsvarer for denne gruppen, som er og var blant de aller svakeste. En gruppe hvis interesser vanskelig lar seg forsvare uten ved lover om rettigheter, beskyttelse og tiltak. Det var også liberalt, å tale de virkelig svakerestiltes sak.

DEN GANG fosterdiagnostikken var nokså ny mente mange i kirken at det måtte ligge en positiv verdi i at mennesker med funksjonshemninger ble tatt bort før de ble født - som et ledd i en sykdomsbehandling så og si.

Dette ekstremstandpunktet finner vi idag nesten ikke noe sted i offentlig norsk debatt. Men den gang ble også fler overgrep åpent eller stilltiende godtatt. Det var ikke lett for familiene å kreve tiltak som må til om mennesker med funksjonshemninger skal kunne leve et godt liv i en hverdag blant folk flest.

Få var de som gadd stille opp og kreve rettigheter, rettigheter som igjen bidro til å vise verdighet og likeverd. Dagbladet var blant dem som etter hvert stilte opp - med engasjement. I Dagbladets nåværende latterliggjøring av oss som mener abortdebatten handler mye om mennesker med funksjonshemninger, deres og vår menneskeverd og identitet, savner jeg akkurat det engasjementet. Jeg savner også en nysgjerrighet, leting etter å forstå hva som ligger i bunnen av sterkt engasjement for et menneskes verdighet uansett hvilken genetiske sammensetning det måtte ha. Jeg savner nysgjerrighet om hvorfor mange tror at det ligger negative føringer mot frimodigheten til å beholde fostre som har en funksjonshemning i det valg som fremstilles som fritt. Jeg savner forståelse for at denne saken har mange sider av prinsipiell interesse og av historisk interesse.

Å SE NÆRMERE på de tanker de gjør seg som er bekymret for de aller svakeste er også liberalt.

Det er lett å harselere slik Dagbladet gjerne gjør i en slik sak som dette. Særlig om man kan legge ved slagord om kvinnens rett, det lyder nesten alltid fint. Men litt mer tegn på tankevirksomhet kan vi kanskje forvente?