ABORTKAMP: Aktivister utkledd som tjenerinner fra TV-serien «The Handmaid's Tale» demonstrerer ved Texas Capitol-bygning.
ABORTKAMP: Aktivister utkledd som tjenerinner fra TV-serien «The Handmaid's Tale» demonstrerer ved Texas Capitol-bygning.Vis mer

Selvbestemt abort

Abortkampen tilspisses i USA med ammunisjon fra ny TV-serie

Demonstrasjoner mot forhistorisk kvinnesyn.

Kommentar

De kler seg i lange røde kapper. På hodet har de hvite kyser eller hetter. De beveger seg sakte, to og to, som i en teatralsk sørgemarsj. Det skjer i delstat etter delstat i USA. Først i Texas, så i Missouri og sist fredag i Ohio. Dette er kvinnelige demonstranter, utkledd som tjenerinnene i Margaret Atwoods dystopiske fortelling «The Handmaid’s Tale».

Romanen som utkom i 1985 er dramatisert i en TV-serie med stor suksess. Demonstrantene i delstatssenatene i USA har hentet kostymeideen derfra. Effekten er slående, men neppe nok til å sette støkken i konservative politikere som gradvis demonterer retten til fri abort i USA. Aktivister omtaler uthulingen av abortloven som en krigserklæring mot kvinner. De advarer konservative abortmotstandere om at Margaret Atwoods historie, der kvinner bare er rangert etter fruktbarhet, ikke er å oppfatte som en «bruksanvisning».

I «The Handmaid’s Tale» («Tjenerinnens beretning», nyutgitt på norsk) er USA blitt et teokrati under navnet Gilead. Forurensing og miljøkatastrofer har gjort de fleste innbyggerne sterile. De få kvinnene som fortsatt er fruktbare, blir tvunget til å føde barn for regimets ledere. Alt er fratatt dem; de er slaver og fødemaskiner. Visst er det en nifs framtidsfabel, en feministisk dystopi, men ikke uten røtter i virkeligheten, ifølge Atwood.

TJENERINNE: Elisabeth Moss spiller Offred i TV-serien "The Handmaid's Tale". Foto: HBO Nordic
TJENERINNE: Elisabeth Moss spiller Offred i TV-serien "The Handmaid's Tale". Foto: HBO Nordic Vis mer

«Ingen nasjoner danner radikale former for styresett på fundamenter som ikke finnes der allerede,» har hun skrevet. Hun viser til den gammeltestamentlige fundamentalismen hos puritanerne i New England i det 17. århundre. Det finnes ikke et totalitært regime som ikke har som mål å utøve stålkontroll over kvinner, lyder advarselen fra Margaret Atwood.

Kvinneaktivister i USA har tatt opp tråden. Etter at Donald Trump ble valgt har det kommet en bølge av nye angrep mot retten til selvbestemt abort, som ble innført ved høyesterettsdommen Roe v. Wade i 1973. Valget av abortmotstanderen Mike Pence som visepresident blir tolket som et faresignal. Noe av det første Trump gjorde som president var å gjeninnføre den såkalte «Global Gag Rule», regelen som forhindrer at bistandspenger kan gis til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort. Ifølge WHO dør 41000 kvinner årlig av komplikasjoner etter utrygge aborter.

TRUMP-PROTEST: Demonstrant i Virginia, inspirert av Margaret Atwood. Foto: AP / NTB
TRUMP-PROTEST: Demonstrant i Virginia, inspirert av Margaret Atwood. Foto: AP / NTB Vis mer

I USA har mange delstater innført strenge krav til abortsøkere. Flere steder pålegges de ultralydundersøkelse der de tvinges til å se bilder av fosteret. I Texas er det foreslått en bestemmelse om at det aborterte fosteret må gravlegges eller kremeres. En ny helsereform, en Trumpcare til erstatning for Obamacare, kan bli et nytt skritt i retning av Atwoods dystopi, frykter de hettekledde demonstrantene.