BØR IKKE UTVIDE GRENSA: Med dagens kunnskap om fosterets utvikling og legevitenskapens evne til å redde stadig for tidligfødte barn, bør den logiske utviklingen heller være å innskrenke grensene i stedet for å utvide dem, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
BØR IKKE UTVIDE GRENSA: Med dagens kunnskap om fosterets utvikling og legevitenskapens evne til å redde stadig for tidligfødte barn, bør den logiske utviklingen heller være å innskrenke grensene i stedet for å utvide dem, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Abort:

Abortloven må aldri utvides

Det at man må søke en nemnd, kan i seg selv føre til at flere kvinner endrer synspunkt og velger å beholde barnet likevel. Det mener vi er positivt.

Meninger

De siste ukene har debatten om utvidelse av abortloven rast. Ungdomspolitikernes forslag om fjerning av nemnder og utvidelse av grensen for selvbestemmelse har likevel har møtt stor motstand.

Leger, jordmødre, politikere og en rekke aviser har på lederplass advart mot forslagene om å utvide en abortlov som per i dag «fungerer». Vi i Menneskeverd reagerer derfor på at Dagbladet forrige uke gikk ut og støtter en utvidelse av abortloven til uke 18.

Maria Elisabeth Selbekk
Maria Elisabeth Selbekk Vis mer

18, 22 og 24 uker. Det er grensene henholdsvis AUF, Sosialistisk Ungdom, FpU, Rød Ungdom og lederen for Unge Venstre, Sondre Hansmark, ønsker seg. De siste ukene har vi hørt argumenter om en utdatert nemndordning og at vi i Norge burde se til land med liberale abortlover, som Sverige og Storbritannia.

Sondre Hansmark i Unge Venstre uttalte at man burde kunne ta abort helt opp til 24. uke, fordi det er da fosteret kan føle smerte. Dette argumentet har i løpet av debatten blitt tilbakevist av fagmiljøet, og de har i tillegg kommet med mange gode grunner til hvorfor Norge ikke bør se til andre land, men beholde den politikken vi i dag fører i abortspørsmålet.

Dagens grense om selvbestemmelse fram til 12. uke er satt der av en grunn. Likeledes har abortnemndene i oppdrag å passe på at de som søker om senabort kun får innvilget dette etter fem ulike kriterier, deriblant alvorlig sykdom hos fosteret eller vanskelig livssituasjon for mor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis vi fjerner nemndene og åpner opp for selvbestemmelse fram til uke 18, vil vi som samfunn ikke ha noen kontroll på årsakene til at kvinnene velger å abortere så sent. I dag er det for eksempel fullt mulig å finne kjønnet på barnet lenge før den ordinære svangerskapskontrollen i uke 17/18.

Mange kvinner benytter seg i dag av private klinikker for å tidligst mulig få se hvordan det står til med barnet, men disse testene kan også opplyse om kjønn og andre egenskaper ved fosteret. Hvis vi fjerner nemndene og samtidig åpner grensene, risikerer vi å få et samfunn hvor man kan sortere ut barn på bakgrunn av uønskede egenskaper eller «feil» kjønn.

Stortingspresident Tone Trøen (H) var raskt ute og advarte mot å endre abortloven. – Flytter vi dagens abortgrense, så endrer vi samfunnet vårt, sa hun til Vårt Land. – Det er klart at når man kan få vite kjønnet, og har en abortgrense på 18 uker, ja, så må vi våge å kalle det et sorteringssamfunn, sa hun.

Vi i Menneskeverd frykter også for kvinnenes situasjon dersom man utvider grensene. Professor og overlege, Ola Didrik Saugstad, påpeker at mange kvinner setter stor pris på å kunne drøfte situasjonen sin med fagfolkene i nemnden, og ved å fjerne disse, fjerner vi også et støtteapparat flere kvinner er i behov av.

Menneskeverd har påpekt at abortnemndene også kan fungere som en buffer for mange gravide som i utgangspunktet er veldig usikre. Det at man må søke en nemnd kan i seg selv føre til at flere kvinner endrer synspunkt og velger å beholdet barnet likevel. Det mener vi er positivt.

Dessuten er det heller ikke slik at valget om en abort alltid tas av kvinnen alene i et vakuum. Det er mange årsaker til at kvinner tar abort, men når man har kommet såpass langt ut i svangerskapet, er det viktig at vi har et system som beskytter kvinnene mot press eller overtalelse i utfordrende situasjoner. En senabort løser ikke nødvendigvis alt, og er dessuten en stor påkjenning for kvinner.

Ved å øke grensen til uke 18, uke 22 eller uke 24, må man også stille seg spørsmålet: Hvem skal gjøre jobben? Vi kommer ikke unna det faktum at fosteret dag for dag er i enorm utvikling, og at en abort rundt uke 18 og senere vil innebære en fødsel for kvinnen. I 22. uke i svangerskapet veier fosteret omtrent 500 gram og er nesten 30 cm langt.

Disse forslagene er også etisk svært problematiske når vi i dag vet at over 80 prosent av de barna som blir født i uke 23, overlever. Med legevitenskapens stadige fremskritt, må vi sørge for at den absolutte grensen for senabort aldri kommer i nærheten av grensen for når vi kan redde for tidlig fødte barn. Også Prematurforeningen har uttalt at disse forslagene er noe de vil kjempe mot.

Vi er derfor sterkt uenige med Dagbladet som på lederplass støtter forslaget om å utvide grensen til uke 18. Med dagens kunnskap om fosterets utvikling og legevitenskapens evne til å redde stadig for tidligfødte barn, bør den logiske utviklingen heller være å innskrenke grensene i stedet for å utvide dem.

Vi mener Dagbladet burde stille seg i rekken av medier, blant annet Dag og Tid, VG, Nationen, Klassekampen og Dagsavisen, og avvise ungdomspolitikernes forslag om å utvide dagens abortlov.