Abortpolitisk selvmål

SOSIALISTISK VENSTREPARTIS stortingsrepresentanter Karin Andersens og Inga Marte Thorkildsens utfordring til Høyre i Dagbladet 30.03 er et lite elegant selvmål. Før Andersen og Thorkildsen utfordrer Høyre om utvidelse av abortgrensen, bør de vel først sørge for tilslutning til sitt standspunkt i eget parti? Svangerskapsavbrudd er en alvorlig handling som ingen kvinner kan ta lett på. De fleste er enige i at dagens norske abortlovgivning fungerer godt, og beskytter både kvinnen og fosteret.

Fosteret skal ha økende grad av vern etter hvert som det utvikler seg. Dette prinsippet, som har meget bred støtte både blant partiene og folk flest, ivaretas bl.a. gjennom nemndene for senabort. Jeg synes det er underlig at Andersen og Thorkildsen utfordrer dette prinsippet. Heldigvis har de liten støtte i sitt eget parti. Men jeg synes at de for skams skyld skulle utfordret sine egne partifeller, inkludert partileder Kristin Halvorsen, før de går løs på andre partier.

DE ALLER FLESTE kvinner bestemmer seg for abort innenfor dagens 12 ukers grense for selvbestemt abort. Men kvinnene skal også ha en \'sikkerhetsventil\' gjennom en mulighet til abort frem til 16. uke. For mange kvinner vil det være viktig å få faglig støtte for sitt syn i en nemnd. Det kan gjøre det lettere å leve med en vanskelig beslutning, enten hun velger å få barnet eller ikke. Nemndordningen kan også hindre at kvinnen blir utsatt for ytre press i en periode hvor tiden mellom fristen for svangerskapsavbrudd og livreddende behandling av et nyfødt barn begynner å bli kort . Kritikken mot eventuell ulik behandling i de forskjellige nemndene bør heller ikke møtes med å fjerne nemndene, men med å sørge for mest mulig lik behandling uavhengig av bosted.

Andersen og Thorkildsen kritiserer Høyre for å bruke argumenter om sorteringssamfunnet i debatten om utvidet selvbestemt abort. Det sier kanskje mest om Andersen og Thorkildsen selv, dersom de overhodet ikke er bekymret over konsekvensene av hva de selv foreslår. I dag kan kvinner få informasjon om fosteret fra 12. uke. Hvordan vil Andersen og Thorkildsen kombinere det med fri abort til 16. uke? Vil de hemmeligholde den informasjonen som i dag er tilgjengelig fra 12. uke, eller mener de det er greit om fostere blir abortert på bakgrunn av informasjon om f. eks kjønn eller andre egenskaper? Andersen og Thorkildsen bør gi sine velgere klare svar om hva konsekvensene av deres forslag kan bli. Men det virker jo heldigvis som om de ikke engang får gjennomslag blant sine egne.