Absolutt beste Olsen

Det er en stor glede å kunne melde at Olsenbanden-fenomenet tar det endelige skrittet inn i norsk filmhistorie med bravur. Den absolutt aller, aller siste Olsen-filmen i serien av 14, «Olsenbandens siste stikk», er kanskje også den beste.

Jada, både skuespillere og regissør, Knut Bohwim, drar for alvor på åra. Og jada, det er tredve år siden den første filmen ble laget med det samme ensemblet, og 15 år siden den forrige aller siste.

Hvem skulle trodd det var mulig å skape et så livskraftig norsk humorprodukt i dag med en gjennomsnittsalder på de viktigste medvirkende som ligger solid over grensen for gjeldende pensjonsalder.

Men her sitter vi altså i 1999, på kanten av et årtusen, og må innrømme at denne steingamle oppskriften holder så det suser. Skuespillerne holder så det suser, regien også; tempoet er helt passelig, manus er høyst oppegående, osv.

Og det er ikke bare Arve Opsahl, Aud Schønemann, Harald Heide-Steen jr., og Sverre Holm som er i storform.

Eldre herrer som Henki Kolstad, Frank Robert, Jan Pande-Rolfsen, trår til i små, fine rollevignetter.

Dertil: Nils Ole Oftebro gjør en strålende psykopat av departementsråden, Kim Haugen er stammende underdanig byråsjef som når demoniske høyder når han endelig eliminerer sin overordnede.

Og Johannes Joner er spyttslikkende underordnet Økokrim-sjef Anders Hatlo.

Begge de to politifolkene i flotte Sherlock Holmes-dresser med knyting under knærne.

Historien tar den fulle konsekvens av skuespillernes høye alder. Der ligger nok mye av hemmeligheten bak denne suksessen. Ja, for suksess blir det.

En tilsynelatende senil Egon Olsen blir lånt ut av gamlehjemmet til et TV-program om de eldres elendige kår. Dermed dukker alle gamle kjente opp for å møte ham, og Egon har selvfølgelig en plan til. Og enda en...

Hurra for eldrebølgen!

SISTE EVENTYR: Olsenbandeneventyret er over oss