Absolutt kildevern

Pressens rett til å beskytte sine kilder er helt avgjørende.

Meninger

Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen har nå tapt i to rettsinstanser mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Saken utfordrer pressens rett til kildevern.

Det var 8. juni at PST beslagla upublisert opptaksmateriale til en dokumentarfilm om Ubaydullah Hussain og det norske ekstremistmiljøet, hjemme hos Rolfsen.

I materialet er det blant annet opptak av en 18-åring som nå er varetektsfengslet, siktet for forsøk på å slutte seg til IS i Syria. 18-åringen ble pågrepet seinere samme dag som beslagleggingen av filmmaterialet.

Saken griper dermed inn i en av de mest sentrale funksjonene i vårt demokratiske system. Pressens rett til å beskytte sine kilder er helt avgjørende for å få belyst saker av vesentlig, samfunnsmessig betydning.

Kilder må kunne føle seg sikre på at opplysninger de gir til journalister ikke tilflyter myndighetene. Ellers ødelegges tilliten, og informasjonstilgangen tørker inn.

Ikke bare for den aktuelle journalist som rammes - i dette tilfellet Rolfsen - men for alle andre også. Det er til skade for hele samfunnet, også våre myndigheter som i høyeste grad også har interesse av en velfungerende presse.

Når PST i denne saken ønsker å bruke upublisert journalistisk materiale for å bygge en sak mot 18-åringen, går de løs på noe de selv anser som en evigvarende ressurs.

Men nettopp fordi PSTs opptreden står i fare for å ødelegge tillitsforhold mellom pressen og sensitive kilder, risikerer de å ødelegge ressurstilgangen. PST tramper inn i et sårbart økosystem, og etterlater uopprettelige skader.

For Rolfsen er det allerede et faktum, kilder har trukket seg fra prosjektet og det blir kanskje ikke noen film. En rekke andre redaksjoner i Norge, blant andre Dagbladet, jobber også daglig med spørsmål om radikalisering og rekuttering til IS. Det arbeidet vil også bli skadelidende.

Det er alvorlig. For lurer vi ikke alle på det samme som Rolfsen? Hvorfor tiltrekkes mennesker disse miljøene - hjemme i fredelige Norge? Hvordan skal vi finne ut av det, uten å snakke med mennesker som er involvert i miljøene? De må kunne stole på at det de sier blir håndtert ved varsomhet av journalistene, og vite at det å snakke med en journalist er noe helt annet enn å melde seg for politiet.

Saken er anket til Høyesterett, som høyst sannsynlig vil ta den opp til behandling. Det er bare å håpe at vår høyeste domstol vil tilsidesette lagmannsrettens kjennelse og stadfeste at kildevernet skal være tilnærmet absolutt i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook