Den danske psykologen  Svend Brinkmann har skrevet boka " Stå imot", et slags oppgjør med selvutviklingskulturen...
Den danske psykologen Svend Brinkmann har skrevet boka " Stå imot", et slags oppgjør med selvutviklingskulturen...Vis mer

Absurd avvisning av egen profesjon

Hvis vi ikke på noe vis kan «gå innover» i vår psyke kan det heller ikke eksistere verken noen menneskelig psyke eller psykologisk vitenskap.

Meninger

Den danske psykologen Svend Brinkmann har fått en del oppmerksomhet rundt en bok han har skrevet om at vi må slutte å «gå innover i oss selv» for å lete etter selvet og i stedet se utover mot samfunnsmessige forklaringer, ifølge Dagbladet. Det er visst særlig selvhjelpsideologien han vil til livs.

Underlig nok blir dette av ham framstilt som en slags psykologi, selv om det i realiteten framstår som det motsatte. Brinkmann hevder faktisk at vi må vekk fra psykologien for å finne svar på psykologiske spørsmål. I stedet må vi ifølge ham basere oss på sosiologiske forklaringer. En klarere diskvalifisering av sitt eget fag er det knapt mulig å frambringe. Saken er at hvis vi ikke på noe vis kan «gå innover» i vår psyke for å finne psykologiske svar, men i stedet utelukkende må gå «utover» til samfunnet, kan det heller ikke eksistere verken noen menneskelig psyke eller psykologisk vitenskap og dermed har Brinkmann elegant avvist sin egen profesjon. Hvis Brinkmann selv, i kraft av sin egen status som psykologiprofessor, ikke har oppdaget at hans vitenskap handler om det indre i det enkelte menneske, burde han kanskje finne seg en annen profesjon. Han forveksler for eksempel elegant det faktum at ytre forhold nok kan påvirke indre psykologiske, med en merkelig oppfatning om at dette ytre i seg selv utgjør hele psykologien og at det ikke finnes noe «inne i oss selv».

Han har dermed åpnet opp for en absurd anti-psykologi som har til hensikt å eliminere psykologien til fordel for som nevnt en slags sosiologi. Dette understrekes videre ved at han i forsøket på dette like godt roter seg inn i en gedigen selvmotsigelse. Han hevder for eksempel at hvis vi leter etter svar i vårt indre, dvs. det psykiske, finner vi bare «organer», hvilket vel må bety bare hjernemasse og ingen psyke. Men hvis dette var tilfellet, hva skulle vi og Brinkmann selv i så fall kunne ha å «lete med» i utgangspunktet, dvs. for eksempel individuelle tanker, hvis det i det hele tatt ikke finnes noe grunnlag for psykiske refleksjoner i det indre? En ville vel neppe heller kunne finne noe grunnlag for Brinkmanns egne anti-psykologiske fabuleringer eller ønsker om å erstatte psykologien med sosiologi.