FEIL ADRESSE:  Jeg kan forstå at enkelte er kritiske til at Den norske kirke får rollen «som offisiell nasjonal seremonimester». Men da må kritikken rettes til regjeringen, ikke kirken, skriver artikkelforfatteren. 
Stortingspresident Dag Terje Andersen taler under ettårsmarkeringen av terroraksjonen 22 juli i Oslo Domkirke søndag. 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FEIL ADRESSE: Jeg kan forstå at enkelte er kritiske til at Den norske kirke får rollen «som offisiell nasjonal seremonimester». Men da må kritikken rettes til regjeringen, ikke kirken, skriver artikkelforfatteren. Stortingspresident Dag Terje Andersen taler under ettårsmarkeringen av terroraksjonen 22 juli i Oslo Domkirke søndag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Absurd om minnegudstjenesten

Jeg forventer at professorer i religionsvitenskap ikke later som om de er skuffet eller forvirret over at en kristen gudstjeneste fremstår som kristen.

Dag Øistein Endsjø kommer i Dagbladet 24. juli med sterk kritikk av minnegudstjenesten 22. juli. Han er skuffet på vegne av alle de som håpet at kirken etter grunnlovsreformen ville fremstå som en «i realiteten livssynsnøytral seremonimester». Jeg tillater meg å være ytterst forundret hvis noen har hatt en slik underlig forventning. Og jeg håper ikke en professor i religionsvitenskap virkelig trodde at en minnegudstjeneste i domkirken ville være livssynsnøytral. Tar han bare i bruk billig retorikk?

Minnegudstjenesten 22. juli hadde et offisielt preg. Kongeparet, statsministeren og AUF-lederen var på plass. Stortingspresidenten hadde ordet. Jeg velger å tro at disse visste hva de gikk til. Endsjø mener det motsatte og hevder at gudstjenesten fremviste «den enorme avstanden mellom norske politikeres visjon om en allmenn folkekirke, og kirkens egne ønsker». Er han virkelig sikker på at alle norske politikere mener det samme - og det samme som ham - om hvordan en folkekirke skal opptre?

Espen Ottosen
Espen Ottosen Vis mer

Jeg håper og tror at mennesker kan oppleve kirken som allmenn og samlende - selv om den tydelig formidler et kristent budskap. Uansett finnes det ikke noe reelt alternativ; en gudstjeneste kan ikke ribbes for kristent innhold. Endsjø mener gudstjenesten viste at kirkens «primære formål ikke er nå ut til alle, men å fremme et kristent budskap». Det er en av de mest underlige påstander jeg har lest på en stund. Motsetningen han konstruerer er absurd. Hvorfor ikke tenke at kirken har som mål å nå ut til alle med et kristent budskap?

Jeg kan forstå at enkelte er kritiske til at Den norske kirke får rollen «som offisiell nasjonal seremonimester». Men da må kritikken rettes til regjeringen, ikke kirken. Human-Etisk Forbund ønsket for eksempel en «offisiell markering på tvers av tro og livssyn» og er derfor kritiske til løsningen som ble valgt. Det er ikke overraskende. Selv mener jeg det er naturlig å gi kirken en sentral rolle når den klare majoritet av Norges befolkning er medlemmer. Dessuten ble det gjennomført andre markeringer 22. juli uten kristen ramme.

Det er ikke lett for Den norske kirke å være folkekirke. På den ene siden skal den tydelig skal formidle Bibelens budskap. På den annen side skal kirken stille opp for en stor andel medlemmer som i større eller mindre grad avviser det budskapet. Jeg misunner ikke prester som prøver å navigere i et slikt farvann. Men jeg forventer at professorer i religionsvitenskap ikke later som om de er skuffet eller forvirret over at en kristen gudstjeneste fremstår som kristen.

Følg oss på Twitter