GRAFFITI: Daniil Kharms kultstatus avspeiles i denne veggdekorasjonen fra en by i Russland.
GRAFFITI: Daniil Kharms kultstatus avspeiles i denne veggdekorasjonen fra en by i Russland.Vis mer

Absurde tildragelser

Da Dagbladet var invitert til fest i den russiske absurdismens storstue, lot ikke vodkaen seg drikke. Absurd? To, takk. Og farvel.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Denne historien er så komplisert og absurd at den dessverre trenger pedagogisk tilretteleggelse. Vi beklager. Men for en ukes tid siden - vi kan ikke lenger huske helt sikkert - ble undertegnede invitert til en bursdag hos en fjern slektning av en fjern slektning av den russiske absurdisten Daniil Kharms. Selskapet var i selvsamme Kharms gamle leilighet, rett over gata fra der undertegnede fra tid til annen tilbringer sitt russiske eksil (mer om det siden).

DANIIL KHARMS er en kultfigur i russisk litteratur. Han overlevde som barnebokforfatter og oversetter av barnelitteratur til russisk. Men det er de absurde små-tekstene han aldri kunne utgi i sin samtid, som gjør ham stor. Stor er for eksempel hans enakter «Pusjkin og Gogol», der de to diktergigantene snubler i hverandre i sine forsøk på å komme ut av scenen, forbanner hverandre, og til slutt må gi opp. Absurd? I høyeste grad. Hans små observasjoner av fattigdom, elendighet, løgn og faenskap i 1930-tallets Sovjetunionen var ikke bare farlig avslørende, men også drøyt komiske.

KHARMS VAR EN RARITET i Stalins Sovjetunionen. Han gikk kledd som en dandy, og når han ikke var kledd som en dandy, gikk han stort sett naken. Det førte til både munterhet og protester i Stalins pietistiske og bluferdige Sovjetunionen, og da nabolaget protesterte - og det er her jeg på en måte trer inn i historien, som varslet, som nysgjerrig og bekymret nabo - kledde Kharms igjen vinduene med aviser. Gardiner var enten for dyrt eller for borgerlig. Det må ha vært partiavisa Pravda - Sannheten - som ble brukt i denne tilsløringen. Avisa var god til slikt.

DET VAR DERFOR med andakt vi steg inn i Kharms gamle rom, til den fjerne slektningens fjerne slektning, Nikolais bursdag. Det var dekket opp med mat og glass og Nikolais venner og vi var forventningsfulle da Nikolai kom med to flasker vodka fra fryseren. Min venn Jura og jeg ble satt til å skjenke, men ut kom ikke en dråpe. Det viste seg at vodkaen hadde fryst i Kharms gamle leilighet, selv om det skal være umulig i en normal fryser, så i min første skåltale med tomt glass, sa jeg at Kharms måtte være i veggene, og at han nå hadde spilt oss et puss. Hvem andre kunne invitere til en drink som ikke lot seg drikke? Ha, ha.

NOK TØV. Kharms leilighet ligger i Majakovskij-gaten, oppkalt etter den revolusjonære futuristen Vladimir Majakovskij, som tok livet av seg da han skjønte omfanget av Stalins svik mot revolusjonens idealer. Kharms endelikt var selvsagt mer absurd. Sommeren 1941, da Hitler invaderte Sovjetunionen, ble han fengslet, mistenkt for forræderi, og lukket inne på fengselets psykiatriske avdeling. Han døde, sannsynligvis av sult i sin celle, under den dødelige blokaden av Leningrad i februar 1942. Men da var det ikke lenger absurd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook