IS-LEDEREN: Lederen er Abu Bakr al-Baghdadi, en hensynsløs islamist som leder en like hensynsløs organisasjon, som til og med overgår Al-Qaida hva brutalitet angår. Foto: AP / NTB Scanpix
IS-LEDEREN: Lederen er Abu Bakr al-Baghdadi, en hensynsløs islamist som leder en like hensynsløs organisasjon, som til og med overgår Al-Qaida hva brutalitet angår. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Abu Bakr og de 40 gislene

Frykten for at terrorgruppa IS skal drepe tyrkiske gisler er hovedgrunnen til at Tyrkia ikke vil være med i Barack Obamas aksjon mot den såkalte islamske staten.

Kommentar

IS, som i juni fremdeles kalte seg Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL), hadde vel neppe trodd at de satt på «ei gullgruve» etter å ha tatt over 40 tyrkere som gisler i forbindelse med erobringen av Mosul i Nord-Irak. Blant gislene var tyrkiske diplomater og andre ansatte ved konsulatet i byen og familiene deres.

Da USAs utenriksminister John Kerry på sin reise i Europa og Midtøsten torsdag fikk høre at de tyrkiske myndighetene ikke ville delta i en felles operasjon mot IS, fikk han beskjed om hvor viktige gislene var. Besøket hans kom også på et ubeleilig tidspunkt; bare dager etter at IS hadde vist grusomme videoer av halshogging av to amerikanske journalister. Ankara har ingen garanti for at det samme ikke vil skje med tyrkerne som er i fangenskap hos de militante islamistene i Mosul.

DET SÅKALTE KALIFATET som Den islamske staten kaller seg, kontrollerer store deler av Syria og Irak. Lederen er Abu Bakr al-Baghdadi, en hensynsløs islamist som leder en like hensynsløs organisasjon, som til og med overgår Al-Qaida hva brutalitet angår. Selv kaller al-Baghdadi seg «kalif», og har som mål å bli leder for alle muslimer i verden. Det er et helt urealistisk. Men IS har en formidabel militær styrke med avanserte våpen, godt trenede og erfarne soldater og millioner på millioner av dollar til disposisjon. De siste beregninger går ut på at IS har over 30 000 krigere, hvor et stort antall er utenlandske jihadister, blant annet med erfaring fra Afghanistan og flere års deltakelse på den irakiske slagmarken.

TYRKERNE er villige til å støtte de moderate opprørerne i Syria med logistikk, politisk bistand og humanitær hjelp, noe de også har holdt på med en stund. I tillegg lovet de Kerry at de skulle styrke grensevaktholdet spesielt mot Syria, så ikke IS-krigere eller folk som skal slutte seg til de brutale islamistene, kommer over grensa. Men grensestrekingene er lange og mange steder svært porøse.
For amerikanerne er NATO-landet Tyrkia av svært stor strategisk betydning. De ønsker blant annet å bruke flybasen Incirlik som utgangspunkt for bombing i Syria og Irak. Dette sier tyrkerne nei til, på samme måte som de gjorde da USA invaderte Irak i 2003. Det er kanskje ikke så rart, for noe slikt kan føre til voldsomme gjengjeldelser fra IS på tyrkisk jord. Militante islamister i Syria har allerede truet med aksjoner i Tyrkia, dersom Incirlik-basen blir brukt til angrep mot dem.

MEN DE SUNNIMUSLIMSKE tyrkerne har også andre hensyn å ta. Går de med i Obamas «koalisjon av de villige», der blant andre ti arabiske stater er med, kan de risikere å styrke de sjiamuslimske makthaverne i Iran både direkte og indirekte. Det hovedsakelig sjiamuslimske styret i Irak får allerede uoffisielt mye iransk støtte i kampen mot IS. Det er noe som på kort sikt ikke vil skade tyrkerne så mye, men på lang sikt kan få konsekvenser — ikke minst fordi Iran også støtter uavhengige militante sjiamuslimske irakiske grupper som mange steder leder kampen mot IS. Et mer sjiamilitant Irak er ikke hva tyrkerne ønsker seg. Det er trolig også derfor John Kerry sier at USA i øyeblikket ikke ønsker Iran med i kampen mot IS — sjøl om det nok forekommer samarbeid og møter på bakrommet mellom de to statene.

Både tyrkerne og amerikanerne ønsker at flere sunnimuslimske moderate grupper i Irak tar del i kampen, og det er også en viktig grunn til at de  ikke vil ha Iran i noe førersete. Barack Obamas strategi går ut på å vinne sunnimuslimenes hjerte og sjel. For det er ingen tvil om at mange sunnimuslimske stammer og grupper beskytter IS — ikke fordi de har noen sans for dem, men av frykt for mer sjiamuslimsk dominans i Irak. Derfor må USA trå varsomt i både Irak og Syria. Det er imidlertid ikke noe godt tegn at det i formiddag kom meldinger om at militante sjiamuslimske irakiske grupperinger som har gjenerobret landsbyer tatt av IS, har hevnet seg på lokalbefolkningen, blant annet ved å legge husene deres i grus.

OG SOM OM IKKE dette er nok. For tyrkerne spiller den kurdiske innsatsen også en viktig rolle. Den kurdiske autonome regionen i Nord-Irak kjemper med alle midler mot IS. Det er selvfølgelig en fordel for Tyrkia, men samtidig frykter tyrkerne for at et sterkere kurdisk engasjement også vil oppildne deler av den kurdiske befolkningen i Tyrkia som ønsker en egen stat — hvor Nord-Irak er medregnet. Og går Irak i oppløsning, vil altså tyrkene få et kurdisk-styrt land som nabo.

Som man ser er problemene mange og infløkte. Men flere observatører mener at det viktigste nå er å få svekket IS så mye som mulig, for deretter å gå løs på de andre problemene i området. Det er kanskje den lureste løsningen for å unngå at kreftsvulsten IS sprer seg ytterligere. Men det som eventuelt kommer seinere, kan også bli alvorlig og føre til ny blodsutgytelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook