Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

AC/DC

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidenes tyngste leverandører av to og fire startet opp i Australia i 1973. Oppskriften - og musikken - var enkel. Bass, trommer, gitar - og enda mer gitar, og en gal skrikhals på vokal, kombinert med riff så rå at luftgitaren plutselig føles helt ekte.

Malcolm Young startet bandet med lillebror Angus etter at hans forrige band «Velvet Underground» (ikke den amerikanske versjonen...) gikk dukken. Angus var da 15 år, og søstera foreslo at han skulle bruke skoleuniformen på scenen. Det gjør han fortsatt, nesten 30 år etterpå.

Første utgivelse, med Dave Evans på vokal og storebror George Young bak spakene, ble «Can I Sit Next to You». Året etterpå fikk bandet besetningen som regnes som den klassiske lineupen. Trommis Phil Rudd, en stabil og kraftfull leverandør av trommeslag mot solar plexus, og bassist Mark Evans ga bandet sin meget karakteristiske «no-nonsense» beat. Rudd forlot senere bandet for å bli sauefarmer på New Zealand, men returnert seint på nittitallet.

Men den viktigste lineup-forandringen var forfremmelsen av sjåfør Bon Scott til vokalist. Det halvt tannløse, grovt bygde og høyt skrikende sjarmtrollet med flere dommer på rullebladet ga bandet det det trengte for å nå fram i støyen av talløse australske pubrock-band.

Albumene «High Voltage», «TNT» og «Dirty Deeds Done Dirt Cheap» kom i kjapp rekkefølge, men det var først med «Let There Be Rock» i 1977 at bandet kom seg inn på listene i statene. «Higway to Hell» (1979) ble den første som solgte over millionen.

Bandet var nå megastjerner, og rock'n'roll-rikdommen, rock'n'roll-livet, selve rock'n'roll-drømmen Bon Scott hadde skrålet om så lenge var nå virkelighet. Og folk som tar den drømmen alvorlig nok varer sjelden lenge. For Bon Scott endte det 20. februar 1980, kvalt i sitt eget spy i baksetet i Renault 5 etter en hard runde på byen i London.

Arvtageren Brian Johnson betegnes fortsatt som «den nye vokalisten» av innbitte fans, selv om han nå har vært AC/DC-vokalist tre ganger så lenge som Scott var, og albumene han har sunget på har solgt langt mer. Førstealbumet med Johnson, en «schauter» med utseende som en middels bryggesjauer, ble «Back in Black» (1980). Albumet ble tatt opp bare to måneder etter Scotts død, og ble en gigantselger med hele 10 millioner solgte bare i USA.

Utover åttitallet begynte bandet å bli kjedeligere og kjedeligere, og solgte mindre og mindre. Utover nittitallet har bandet glimtet til på enkelte utgivelser, og har beholdt posisjonen som et sterkt liveband som fortsatt fylles salene og leverer pallene.

Hele Norges coronakart