ACTIONPUSEN

I kassasuksessen «The Matrix» får Keanu Reeves gjøre de to tingene han er best på her i verden: Se kul ut og hoppe rundt.

Den spanske damen pustet oppgitt.

- Ok. Come with me.

Vi hadde ventet lenge da hun endelig kom. Vi hadde drukket cola, spist peanøtter og oliven med ansjos. Vi hadde røyka fem-seks Marlboro av ren kjedsomhet og lest litt i pressematerialet. Og vi hadde fått utdelt «Matrix»-bag, «Matrix»-caps, «Matrix» t-skjorte, to «Matrix»-CDer og en «Matrix» skjermsparer som vi kunne installere i pc-en vår på jobben eller hjemme. Hvis vi ville.

Eller gi til ungene våre. Hvis vi hadde.

På hotellet var det journalister fra alle mulige europeiske land. Alle skulle intervjue Keanu Reeves. Ved bordet vårt satt en svenske. Han fortalte om alle kjendisene hadde hadde intervjuet. Han hadde intervjuet Keanu Reeves før, sa han, og vi måtte regne med litt venting.

- Det er helt vanlig, sa svensken.

Så hentet han seg en ny kaffe og fortalte om en gang han måtte vente i over tre timer på Madonna. Det var i Cannes for noen år siden, Madonna var forsinka og du sier liksom ikke til Madonna at hun må se til å få ut fingeren for du er lei av all ventinga. Dette sa svensken på en hverdagslig måte, og så ga han seg til å fortelle om en opplevelse en kollega av ham hadde hatt. Det var med Harrison Ford, men da svensken begynte på den historien, kom heldigvis den spanske damen vaklende inn på sine altfor høye hæler.

HUN KIKKET PÅ KLOKKA, blåste håret vekk fra øynene og viste oss gjennom en lang korridor med tepper så tykke at ikke engang de høye hælene ga gjenlyd. Vi kom inn i et rom på størrelse med en tennisbane. Midt i rommet sto et stort, rundt bord med navnelapper, notatblokker og spansk mineralvann.

Ellers var det helt tomt.

- Sit down, sa damen.

Vi satte oss.

- Keanu Reeves will be here any time. You've got twenty minutes. Good luck.

Den spanske damen sukket igjen og så på klokka.

Så kom Keanu.

HAN KOM INN FRA VENSTRE. Han hadde smale øyne, sort hår, sort skjegg og sort dress. Han var cool så det holdt, og tok det hele på strak arm.

- Hello, sa han.

- Hello, sa vi.

- You look different, sa en kvinnelig journalist.

Hun var finsk og kom til å spille en sentral rolle i det store rommet de neste tjue minuttene. Hun hadde satt seg nærmest Keanu, selvfølgelig, og han snudde seg mot henne, la hodet på skakke og svarte med teatralsk stemme:

- I aaaam different.

Det var alt som skulle til. Journalistene rundt bordet, den portugiske, den nederlandske, den svenske, den norske, de spanske og den israelske, satte i å le. Den finske damen lo selvfølgelig aller høyest. Den eneste som ikke lo var Keanu selv og en journalist fra Polen. Polakken lagde i stedet små blåselyder med nesa. Han gjorde det ustanselig og det var grenseløst irriterende.

- Hehehehe! lo vi.

Vi lo bare fordi det var Keanu som sa noe. Vi hadde aldri ledd ellers. Og det hele var i ferd med å bli pinlig da Mats fra den svenske avisa Expressen reddet oss med seansens første spørsmål.

- Føler du deg gjenfødt som skuespiller? spurte Mats.

- GJENFØDT?

Keanu Reeves kremtet. Han hadde blitt intervjuet hele dagen. Han hadde sittet i det store rommet på luksushotellet i Barcelona og svart høflig på spørsmål om seg sjøl, om karrieren, om «The Matrix» og om hobbybandet Dogstar, der Keanu spiller bass. Han hadde svart på spørsmål om han liker Barcelona, om hvor godt han liker Barcelona og om man kanskje rett og slett kan si at han elsker Barcelona. Den typen spørsmål.

Det var egentlig ikke noe å si på at Keanu var i ferd med å gå lei.

- Gjenfødt? Jeg vet ikke. Ting forandrer seg jo. Men det føles bra å spille i en film som jeg er stolt av i ettertid. Jeg synes filmen er blitt veldig bra og det virker som folk verdsetter den. Når jeg leste manuset første gang og møtte the brothers (manusforfatterne, brødrene Larry og Andrew Wachowski - Red.anm.), så virket det så bra at jeg sa ja der og da.

Den finske damen tok ordet:

- Hva er «The Matrix» for deg?

- En film, svarte Keanu.

- Jeg mener budskapet, hva er budskapet i filmen for deg?

- Budskapet? Gosh! Den handler vel om å ha et åpent sinn og være åpen for livets valgmuligheter? Om tro og valg. Om å være våken eller å sove. Noe sånt.

HANDLINGEN I «THE MATRIX» er uhyre enkel og ganske komplisert. Vi befinner oss i framtida. Verden går sin skjeve gang, også for unge Thomas Anderson (Keanu Reeves). På dagtid arbeider han som dataingeniør i et stort firma, på kveldstid er han hackeren Neo. Neo er på sporet av noe stort, han leter etter noe, men vet ikke helt hva. Ikke før han blir kontaktet av en mann ved navn Morpheus (Lawrence Fishburne), lederen for en slags virtuell motstandsbevegelse som har avslørt at menneskene lever under et tyranni. At det de tror er virkeligheten egentlig er en slavetilværelse. Og tyrannen er The Matrix . Morpheus setter Neo inn i tingenes tilstand, og derfra og ut er lista lagt: Verden må reddes, og mannen som skal gjøre det er Neo. Ved hjelp av datateknikk lærer han kung fu, han lærer å hoppe fire-fem meter rett opp i lufta, å løpe oppover vegger og å unnvike kuler. Alt kommer godt med når Neo og den kvinnelige helten Trinity (Carrie-Anne Moss) skal tilintetgjøre The Matrix' agenter - tre fyrer som mest av alt minner om Blues Brothers, men som besitter en fysisk og intellektuell kapasitet som langt overskrider musikantenes. Dette er «The Matrix», snaue to og en halv time hemningsløs action og imponerende filmteknikk. Med Keanu Reeves midt i bildet det meste av tida.

DEN POLSKE RADIOREPORTEREN med neselydene stilte et langt, intrikat spørsmål som han hadde skrevet ned på forhånd. Han var ikke særlig god i engelsk, og ingen, inkludert Keanu, skjønte hva han mente. Polakken ble flau og gjenopptok blåsingen av luft gjennom nesa, og en spansk dame som jobbet i en avis i Madrid og var forbannet fordi hun hadde deadline allerede samme kvelden, benyttet anledningen til å spørre Keanu om han hadde noen forklaring på «The Matrix»-suksessen.

- Jeg tror det skyldes at filmen er usedvanlig bra laget, svarte Keanu.

- Ideene og skuespillet er tilpasset historien. Den er skummel, den er spennende, det er action og det er kjærlighet. Det er så mange gode elementer i filmen, og de er satt sammen på en veldig original måte. Den er ikke fornærmende, den utfordrer seeren, den er morsom, den har et positivt budskap og den har en fin porsjon skeptisisme.

- Etter all suksessen er du vel interessert i å spille i oppfølgeren også?

- Absolutt. Hvis den er god. Jeg er spent på å se hva the brothers kommer opp med. De har mange ideer allerede, og jeg er sikker på at de er ganske oppsiktsvekkende.

- Har du som person noe til felles med Neo i filmen?

- Jeg tror nok det. Jeg må jo ha et eller annet som the brothers har lagt merke til. Siden jeg ble tilbudt rollen, mener jeg. Men hvis jeg skal framheve noe, så må det være Neos søken etter sannheten. Der er vi nok litt like, sier Reeves.

KEANU UTTALES «KE-AH-NU» og betyr himmelsk bris over fjellene. Navnet fikk han fordi faren er fra Hawaii. Vi har knapt sett ham siden kassasuksessen «Speed». Da hang Keanu for det meste under en av LA's rutebusser med skuddsikker vest og skiftenøkkel, og forsøkte å uskadeliggjøre en bombe som Dennis Hopper hadde plassert der. Alt dette mens bussen kjørte i hundreogtjue og Sandra Bullock satt bak rattet og hylte. «Speed» ga ham superstjernestatus. Men han takket nei til oppfølgeren.

- Det hadde ikke noe med penger å gjøre. Det var på grunn av manuset. Nå er jeg så heldig at jeg kan tillate meg sjøl å si ja til de manusene som interesserer meg og nei til de andre. Det har ikke alltid vært sånn. Hvis du ikke blir tilbudt roller du liker, og regningene hoper seg opp hjemme, så må du ta de du får og gjøre det beste ut av det. Og håpe at de ikke er så frustrerende dårlige at du får lyst til å drepe noen.

- Hva er det cooleste du gjør i «The Matrix»?

- Det cooleste?

- Ja, det cooleste.

- Jeg vet ikke, det må dere fortelle meg. Kanskje å løpe oppover veggen? Det var i hvert fall rimelig gøy.

DEN SPANSKE DAMEN med de høye hælene hadde sittet litt i bakgrunnen under hele seansen. Hun kikket på klokka igjen.

- One more question, sa hun.

Portugiseren var lynraskt frampå.

- Hvor mange konserter skal du gjøre med Dogstar?

- Ok. jeg svarer på det spørsmålet der, og ett «Matrix»-spørsmål til, sa Keanu.

- Vi skal spille tre konserter.

Den finske reporteren kniste.

- En av dem er vel i Finland?

- Ja, den er visst det. Finland, England og Belfast.

- Finland, England og ...?

- Belfast. Det er i Nord-Irland.

- Ja, jeg vet da det. Jeg er jo fra Europa, sa den finske damen.

- Beklager, jeg mente ikke å fornærme deg, svarte Keanu.

Og så var tida ute, og Keanu Reeves var sannsynligvis Barcelonas gladeste mann akkurat da. Han sa thanks guys, reiste seg og rettet på dressjakka.

Den finske damen reiste seg også.

- Can I have picture together with you? spurte hun.