Adam Green

Et loppemarked av ei skive.

CD: Moldy Peaches, bandet Adam Green inntil 2004 var omtrent halvparten av, har de siste månedene gått fra å være det bandet alle de kuleste jentene sier de liker så godt, til å bli det bandet som lagde den fine sangen som Juno og han der tynne kisen synger i «Juno». Men de som kjøper «Sixes and Sevens» i håp om søte lo-fi duetter blir nok sårt skuffet. Vel, én gutt/jente-duett får man blant de tjue låtene her, men den er bare passe søt, og nesten ikke lo-fi i det hele tatt. Hva angår de resterende 19, er de et overflødighetshorn av ideer, blåsere, humor, sårhet, panfløyte, kordamer og tilsynelatende ethvert annet innfall Green fikk under innspillingsprosessen. Noen låter treffer, andre bommer, ingen har noe med noen av de andre å gjøre. Litt som på et loppemarked, finner man nok ting man liker her, men det helt store varpet uteblir dessverre.