Adams sæd og slangens list

Hildegard av Bingen (1098- 1179) er en stigende stjerne i den europeiske offentlighet. Man utgir plater med hymnene hennes, ja, de er faktisk populære blant mange unge, verkene hennes gis ut på nytt, apotek og helsekostbutikker selger medisinene hun anbefalte, og i stadig større grad fascinerer hun en ny slekt, ikke minst kvinner.

Nå har en norsk forfatter, Randi Gunderson Genz, presentert Hildegard i en bok som både inneholder en kort biografi over hennes liv og dessuten oversettelser av flere sentrale Hildegard-tekster, blant annet fra «Boken om de naturlige skapningers finhet (Physica)» og «Årsaker og behandlinger (Causae et curae)». Bokas hoveddel består imidlertid av en beskrivelse av 60 viktige klosterplanter og ville vekster, med utdrag av Hildegards egne beskrivelser, og med utfyllende tekster av Gunderson Genz bygd på folkemedisinsk tradisjon og skolemedisinsk forskning.

Kjødslyst

Det er morsom og forfriskende lesning, og man morer seg ekstra når Hildegard bryter både med skole- og folkemedisinske tradisjoner, som i sin beskrivelse av eineren, der hun mener at einerlog lindrer smerter både i lungene, i leveren og i brystet, men slett ikke er urindrivende og egner seg godt til hårvask, slik som vi lærte av vår mor.

Ellers mener Hildegard at dill demper kjødelige lyster, det kan være et tips til alle menn som trenger viagra, og at kvae av gran gir en trett følelse i hodet. Humle er heller ingen nyttig plante, selv om den brukes til ølbrygging, for «den fører til at melankolien tiltar i mennesket, og den gjør menneskets sinn trist».

For dagens norske intellektuelle, der melankoli er en slags motestemning, kan det være nyttig å lese hva Hildegard skriver om dem: «Det er sannelig også mennesker som er sorgfulle, fryktsomme og skiftende i sinnsstemning, slik at de hverken har fast holdning eller egne meninger. De er som kastevind til ingen nytte for urter og frukter. Inne i dem dannes en flegma, som verken er fuktig eller tyktflytende, men lunken, som en klebrig livmor, som strekker seg ut som gummi. Herav oppstår melankolien, slik som den første gang oppsto av Adams sæd ved slangens list, da han fulgte dens råd og spiste.» Hørte dere det, litteraturanmeldere!

Syndefall

Ellers mener Hildegard at fennikel gjør glad, søte mandler fyller hjernen og gir sunn teint, lakrisrot gir god fordøyelse og godt humør, og kylling kokt med isop kurerer melankoli.

Sykdom og lidelse er ellers et bilde på menneskehetens svekkelse og på hele naturens ubalanse forårsaket ved syndefallet. Sykdom er for Hildegard med andre ord et resultat av gale valg. Utenfor himmelen er mennesket og naturen i en stadig forfallsprosess, men gudskreftene, dydene og legemidlene kjemper om en gjenopprettelse.

Egentlig lever mennesket med et indre lys i seg, og menneskesjelen lengter etter å lovprise Gud, blant annet gjennom toner. Sjelen er nemlig fra Guds hånd skapt slik at den kan skape toner. Den har symfoni i seg og er selv symfonisk. Med et slikt utgangspunkt kan man forstå at Hildegard skrev 77 sanger, salmer og hymner til gudstjenesten, og dessuten et syngespill bestående av 81 sanger. Hun satte også toner til diktene, sangene og hymnene sine.

Om Hildegard var nonne, abbedisse, mektig administrator og foregangskvinne også på det boligtekniske felt, hun la inn rennende vann til nonnecellene i klosteret sitt, så kjente hun godt til egenarten i den kvinnelige kjærlighet.

Kvinnens lyst

Hør bare: «Lystfølelsen i kvinnen er som solen som oppvarmer jorden kjælent, mildt og jevnt, slik at den kan bære frukt, for hvis den brant voldsomt hele tiden, ville den svi av all grøde som den hadde frembrakt.»

Elskovstrangen i kvinnen vekker blodet hennes til lystfølelse, skriver Hildegard, den brer seg til underlivet og brenner mildere, men hyppigere enn hos mannen som følge av fuktigheten der. Men elskovstrangen i mannen virvler rundt som et møllehjul og hans lender er som en smie, skriver hun. Ikke verst av en nonne å vite sånt!

Randi Gunderson Genz gir en fin innføring i Hildegards rike, komplekse og fengslende tankeverden. Og det er blitt en vakker, underholdende og lærerik bok som bringer middelalderens europeiske tankeliv litt nærmere det moderne Norge.