FOLKET VELGER: Wimp presenterer også mye smal kvalitetsmusikk i ulike sjangre, men topplista for 2011 domineres av mainstream pop, elektronika, r&b og rap. Det samme gjelder hos konkurrenten Spotify.
FOLKET VELGER: Wimp presenterer også mye smal kvalitetsmusikk i ulike sjangre, men topplista for 2011 domineres av mainstream pop, elektronika, r&b og rap. Det samme gjelder hos konkurrenten Spotify.Vis mer

Adele, ikke stjele

Alle har tilgang til alt. Hva bruker vi friheten til?

Musikk blir som vann, var det noen som sa.

ÅRET SOM GIKK var muligens det beste for vinylplater siden en gang seint på 1980-tallet, men først og fremst var det året omsetningen fra digitalt musikkonsum passerte omsetningen fra fysisk salg, mens veksten i strømmetjenester som Spotify og Wimp passerte de digitale nedlastingsbutikkene.

Noen ser det som et slags endetidstegn.

Når musikken er over alt, og koster lite eller ingen ting, mister vi dens egentlige verdi av syne. Den kjære musikken reduseres til auditiv junkfood, trivialiseres som kunstprodukt, flatbankes lydmessig og devalueres som handelsvare.

OVERSTRØMMENDE: Adele er vinneren på strømmetjenestenes topp 100-lister for 2011. Foto: SCANPIX
OVERSTRØMMENDE: Adele er vinneren på strømmetjenestenes topp 100-lister for 2011. Foto: SCANPIX Vis mer

Andre ser mer optimistisk på en utvikling som tross alt styrer forbrukerne bort fra ulovlig fildeling og inn til tjenester med en viss inntjening, og som gjør store deler av den globale musikkarven tilgjengelig for alle, ikke bare for et lite mindretall med økonomi, kunnskap og samlerinteresse til å fylle boligen med et musikkbibliotek i fysisk format.

Musikktjenester som Wimp og Spotify lar alt folket reise på oppdagerferd i musikken, og dele det de finner via spillelister og koblinger i sosiale medier.

Det gir, i det minste i teorien, et hittil ukjent potensial for en levende, dynamisk musikkultur.

MEN HVA var det egentlig vi hørte på? Benyttet vi den ekstreme valgfriheten til noe fornuftig? Oppsøkte vi dybden og bredden i det globale biblioteket?

TOPP 100: Rihanna er langt oppe på strømmelistene. Foto: SCANPIX
TOPP 100: Rihanna er langt oppe på strømmelistene. Foto: SCANPIX Vis mer

Listene over de 100 mest spilte låtene hos Wimp og Spotify i 2011 gir selvsagt ikke noe repsentativt bilde av bredden og dybden i det det lyttes til. Det ligger jo i sakens natur at slike lister domineres av omtrent det samme som a-listes på NRK P3 og sønderspilles på de kommersielle radiokanalene.

Her går det i mainstream pop, elektronika, r&b og rap, samt noe som kanskje med litt velvilje kan kalles en slags partyrock.

Folk som Adele, Rihanna, Katy Perry og David Guetta dominerer. Den suverene vinneren må være Adele, som er inne med hele 11 låter på Wimp-lista. Det er hele «21»-albumet, det. En god nummer to på en liste preget av et oppsiktsvekkende høyt antall kvinnelige soloartister er Veronica Maggio, med åtte låter.

Hos Spotify er Adele av en eller annen grunn bare inne med én låt, men ellers er det interessant å se hvor like listene er, til tross for de to tjenestenes ulike presentasjonsstrategier. En hit er langt på vei en hit, altså. Slik sett styrker nok disse topplistene argumentasjonen til dem som frykter at strømmingstjenestene skal skape et enda sterkere økonomisk klasseskille mellom dem som selger fryktelig mye og alle de andre.

TOPP 100: Katy Perry er langt oppe på strømmelistene. Foto: SCANPIX
TOPP 100: Katy Perry er langt oppe på strømmelistene. Foto: SCANPIX Vis mer

FOR NOE AV OSS blir listene mest av alt en ubehagelig påminnelse om hvor til de grader i utakt med den brede, populære musikksmaken vi er. For egen del må jeg ned til 35. plass på Spotify-lista  for å finne en låt jeg har oppsøkt frivillig.

«All of the Lights» med Kanye West er faktisk den eneste låta på Spotifys topp 100-liste jeg spilte hjemme hos meg i 2011.

Men er det ikke nettopp dette som er det geniale med de nye musikktjenestene? Jeg hygger meg med Martin Revheims eklektiske jazzspillelister hos Wimp, mens datteren min hører på One Direction. Min musikksmak slår ikke ut på topplistene, men jeg blir likevel en del av en long tail av musikkonsum som kan gjøre de nye musikktjenestene kommersielt interessante for plateselskap og kvalitetsartister med stor backkatalog. Dette er selvsagt ikke nytt. Resirkulering i stadig nye cd-formater har lenge vært butikk for plateselskapene, modellen er bare overført til et heldigitalt format. Volumet av gamliser som hører mye musikk uten å høre på hits kan bli ganske betydelig.

Bare spør direktørene for de største plateselskapene; de smiler allerede lurt i skjegget når de snakker om dette.

TOPP 100: Veronica Maggio har åtte låter inne på Wimps topp 100-liste. Foto: SCANPIX
TOPP 100: Veronica Maggio har åtte låter inne på Wimps topp 100-liste. Foto: SCANPIX Vis mer

NORSKANDELEN er ikke all verden på Spotifys toppliste for 2011, kunne Dagbladet fortelle i romjula. Blant de 100 mest spilte finner man bare åtte norske låter. Den helnorske konkurrenten Wimps bevisste satsing på norsk musikk slår til sammenlikning ganske kraftig ut i form av en liste med 28 norske låter på topp 100. Det er nesten fire ganger så mange som på Spotifys liste. Og for Erik & Kriss, Maria Mena og Plumbo betyr det nok lite at jeg ikke orker høre på dem.

MEN HVA skjuler seg under topplistene? Hvert år presenterer Google noe de kaller Zeitgeist, en samling søkestatistikk som forteller ganske mye om hva vi var opptatt av i året som gikk. Jeg hadde håpet å kunne grave fram noe liknende fra strømmetjenestene, men foreløpig er topplistene alt de kan bidra med.

Dermed får vi ikke vite hvordan spillingen fordeler seg etter sjanger, hvor stor andel som er album i forhold til enkeltlåter, hvilke spillelister som har vært mest populære, og så videre.

Her trenger vi å vite mer.

ÅTTE NORSKE Spotify har åtte norske låter inne  topp 100-lista for 2011. Wimp har 28.
ÅTTE NORSKE Spotify har åtte norske låter inne topp 100-lista for 2011. Wimp har 28. Vis mer

Det blir interessant å se i hvilken grad artister og plateselskaper påvirkes av brukermønstret strømmingen representerer. Styrkes singelformatet ytterligere, på bekostning av albumet? Styres majoriteten av musikkonsumet av strømmetjenestenes kampanjer og spillelister, slik platekjøperne tidligere ble ledet som kveg til platebutikkenes bestselgere?

Og er det i det hele tatt noe i denne long tail-greia? Stay tuned.

Oppdatert: Oppegående lesere har gjort meg oppmkersom på noe meg burde klart å finne tu selv: Den enkle forklaringen på at Adele bare er inne med én låt på Spotifys topp 100-lista, er at det bare er en låt fra albumet «21» tilgjengelig hos Spotify.

Følg meg på Twitter: @janomdahl