USOLIDARISK? Adeles «25» blir julas storselger, blant annet fordi den ikke er tilgjengelig i Spotify, Tidal og andre strømmetjenester der Adeles mindre heldigstilte artistkolleger prøver å gjøre seg et levebrød. Foto: Scanpix
USOLIDARISK? Adeles «25» blir julas storselger, blant annet fordi den ikke er tilgjengelig i Spotify, Tidal og andre strømmetjenester der Adeles mindre heldigstilte artistkolleger prøver å gjøre seg et levebrød. Foto: ScanpixVis mer

Adele vil ikke dele

Boikotter strømmetjenestene og setter salgsrekorder i fysisk format.

Da jeg i sin tid oppsummerte musikkåret 2012 under tittelen Adele, ikke stjele, et rasende festilg ordspill på musikkbransjens «Dele, ikke stjele»-kampanje, nevnte jeg blant annet at Adele hadde samtlige låter fra albumet «21» inne på lista over de 100 mest spilte låtene i strømmetjenesten Wimp. På Spotifys topp 100-liste hadde hun bare én låt inne - fordi bare én låt fra albumet var gjort  tilgjengelig der.

Tre år senere  har Adele meldt seg helt ut av strømmeøkonomien.

Du kan nok høre en og annen ny Adele-låt på Rhapsody og andre radioliknende netttjenester som i, men albumet «25» er ikke tilgjengelig i noen av de vanlige strømmetjenestene. Det vil gjøre plata til julas definitive bestselger i fysisk format. Forrige uke slo Adele boybandet 'N Syncs rekord fra 2000 med over 2,4 millioner solgte eksemplarer på én uke.

En imponerende prestasjon i en tid da cd-en forlengst er erklært død. (Note to self: Skrive «cd-en er den nye vinylen»-artikkel.)

Noen ser kanskje Adeles manøver som en heroisk protest mot strømmebransjens økonomimodell, og som et bevis på på at det er mulig å gå motstrøms i den nye musikkøkonomien. Men Adele, og Taylor Swift før henne, er nok snarere unntakene som bekrefter regelen. Skal man selge virkelig mye  av et fysisk album i vår tid, må man være megastjerne av et meget sjeldent kaliber, med kommersiell og industriell  ryggrad til å satse alt på salg i fysisk format.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man må dessuten være noe usolidarisk.

Gjennom å holde seg borte fra strømmetjenestene selger Adele fryktelig mye plater, men hun gjør det samtidig enda litt vanskeligere for sine mindre heldig stilte artistkolleger å gjøre seg et levebrød i strømmeøkonomien.

Skribenten John Seabrook i tidsskriftet New Yorker spekulerer i om Adeles manøver kan knekke hele strømmemodellen. Det er nok i overkant pessimistisk, men tenk om Adele i stedet hadde valgt å si at hun skulle være tilgjengelig i strømmetjenestene, men bare for betalende brukere?

Da hadde hun nok solgt vesentlig færre cd- og lp-plater, men til gjengjeld vervet ganske mange tusen fans og mer tilfeldig musikkinteresserte til den eneste plattformen som i vår tid representerer et slags håp om at artister fortsatt skal få betalt for innspilt musikk.

Strømmetjenestene utgjør allerede mer enn 80 prosent av omsetningen av innspilt musikk i Norge, men skal økonomien bli bærekraftig for andre enn de store plateselskapene og de største artistene, er det avgjørende at tjenester som Spotify verver flere betalende brukere.

Det er vanskelig å klandre Adele for å utnytte sin markedskraft. Men når «25» dukker opp i strømmetjenestene etter å ha solgt fra seg i fysisk format, vil det nok opppleves som et noe kynisk grep fra en artist som sitter med fire ess og en joker.