Siden 2004 er bruken av ADHD-medisiner fordoblet i Norge. Ingen andre land har hatt en tilsvarende økning, og nylig kom ferske tall som viser at det nå er 30 000 nordmenn som medisineres for ADHD. I februar i fjor uttrykte FNs barnekomité bekymring for utviklingen i Norge.

Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) er ingen presis diagnose, men en liste egenskaper og atferdsmønstre. ADHD-symptomer kan ha mange årsaker: søvnvaner, allergier, kosthold, lese- og skrivevansker, eller mer alvorlige forhold. Espen Idås og Eystein Våpenstad er spesialister i barne- og ungdomspsykologi. I 2009 skrev de artikkelen «Er vi best i klassen, eller skaper vi en tragedie?». De peker på hvor problematisk selve diagnosen ADHD er. Spesialistene mener det er fare for at barn som egentlig har behov for behandling for traumer, depresjon, angst og stresslidelser, havner i kategorien ADHD.

Den amerikanske legen Allen Frances ledet i 1994 utvalget som tok inn ADHD i den amerikanske diagnosemanualen. I en artikkel i Los Angeles Times i fjor skrev han følgende: «Vi forsøkte å være forsiktige, men utilsiktet bidro vi til tre falske epidemier: ADHD, autisme og bipolar sykdom. Vårt nett ble for vidt og fanget mange som ville hatt det mye bedre utenfor psykiatrien».