SYKDOM ELLER NATURLIG MANGFOLD? 30 000 nordmenn medisineres for ADHD og medisinbruken er doblet siden 2004. Dette er svært problematisk, mener kronikkforfatteren. 

Illustrasjonsfoto: Scanpix
SYKDOM ELLER NATURLIG MANGFOLD? 30 000 nordmenn medisineres for ADHD og medisinbruken er doblet siden 2004. Dette er svært problematisk, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

ADHD-medisiner på avveie

Debatt: 10 000 personer i Norge kan være tungt medisinert uten at de har behov for det.

Siden 2004 er bruken av ADHD-medisiner fordoblet i Norge. Ingen andre land har hatt en tilsvarende økning, og nylig kom ferske tall som viser at det nå er 30 000 nordmenn som medisineres for ADHD. I februar i fjor uttrykte FNs barnekomité bekymring for utviklingen i Norge.

Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) er ingen presis diagnose, men en liste egenskaper og atferdsmønstre. ADHD-symptomer kan ha mange årsaker: søvnvaner, allergier, kosthold, lese- og skrivevansker, eller mer alvorlige forhold. Espen Idås og Eystein Våpenstad er spesialister i barne- og ungdomspsykologi. I 2009 skrev de artikkelen «Er vi best i klassen, eller skaper vi en tragedie?». De peker på hvor problematisk selve diagnosen ADHD er. Spesialistene mener det er fare for at barn som egentlig har behov for behandling for traumer, depresjon, angst og stresslidelser, havner i kategorien ADHD.

Den amerikanske legen Allen Frances ledet i 1994 utvalget som tok inn ADHD i den amerikanske diagnosemanualen. I en artikkel i Los Angeles Times i fjor skrev han følgende: «Vi forsøkte å være forsiktige, men utilsiktet bidro vi til tre falske epidemier: ADHD, autisme og bipolar sykdom. Vårt nett ble for vidt og fanget mange som ville hatt det mye bedre utenfor psykiatrien».

En ny undersøkelse viser at tre av fem barn med alvorlige atferdsvansker ble «friskmeldte» etter at foreldrene gjennomgikk et omfattende veiledningsprogram sammen med barna. For ADHD-barna var tallet én av tre. Konfrontert med disse tallene, uttalte Helsedirektoratets Anne-Grete Kvanvig nylig til Dagsavisen at hun mener disse barna ikke skulle hatt diagnosen. Om tallene og vurderingen er riktig, får mer enn 10 000 personer i Norge i dag medisiner de ikke har behov for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ADHD-medisiner er sterke saker. De inneholder sentralstimulerende stoffer som amfetamin, er klassifisert som narkotika, skaper avhengighet og krever stadig større doser for å gi samme effekt. Bivirkninger som mentale forandringer, søvnproblemer og magesmerter rapporteres ofte. I USA skal det ha vært mer enn 150 overdosedødsfall blant barn siden 1990.

Å medisinere barn har en menneskerettighetsside. FNs barnekonvensjon, som Norge ratifiserte i 1991, fastslår at barn har rett til «den beste mulige medisinske behandling». Gir vi medisiner til barn som trenger noe annet, eller gir vi medisiner når barn også trenger noe annet, kan det hevdes at vi bryter barnekonvensjonen.

Dette var tema for min interpellasjon til helseministeren i Stortinget 14. mars. Jeg mener vi må ta flere grep for å sikre barn riktig behandling.

For det første skal det ikke være en kamp å be om hjelp. Terskelen for å oppsøke fagfolk må ikke bli for høy. Etablering av lærings- og mestringssentre, tverrfaglige lavterskeltilbud for foreldre og barn med ulike utfordringer, kan være en løsning. Foreldre må slippe å løpe sikksakk mellom ulike fagmiljøer. Å styrke førstelinjekapasiteten passer også bra inn i tankegangen rundt samhandlingsreformen. Tidlig innsats gir raskere hjelp, bedre resultater og er billigere.

For det andre bør fagfolk med ulikt syn trekkes inn nå når veilederen for diagnostisering og behandling av ADHD er under oppdatering. Helsedirektoratet har tatt til orde for at lette og moderate lidelser som hovedregel ikke bør medisineres. Dette bør slås fast i veilederen.

Psykisk helse bør for det tredje i større grad bli tema i lærer- og førskolelærerutdanningen. I tillegg må kommunene legge til rette for et bedre samspill mellom pedagoger og helsefaglig ekspertise.

Ventetidsgarantien for barn og unge med psykiske lidelser trådte i kraft i 2008. Stadig flere får rask hjelp. Det er gledelig at ventetidene innen psykisk helsevern for barn og unge er på vei ned. Det er sist men ikke minst viktig å følge denne utviklingen og løpende sikre tilstrekkelig kapasitet.

Søren Kirkegaard mente alle mennesker kom i «originalutgave». Det er grunnleggende positivt at vi er forskjellige. Det avgjørende ved ADHD er ikke om det er et uttrykk for naturlig mangfold, eller om vi kaller det sykdom. Det viktige er at vi ser hele barnet og at hvert enkelt barn får et skreddersydd tilbud. Vi har en vei dit.