Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

ADHD-Phelps

Har svømmerens historie noe å si for rastløse norske gutter og jenter som behandles med ritalin?

LIKE VIKTIG: «Kanskje de fleste av oss foretrekker en god rørlegger fremfor en dårlig advokat?» spør artikkelforfatteren. Michael Phelps, som har ADHD, er tidenes mestvinnende olympier med 18 gullmedaljer. Foto: David Gray / Reuters / NTB Scanpix
LIKE VIKTIG: «Kanskje de fleste av oss foretrekker en god rørlegger fremfor en dårlig advokat?» spør artikkelforfatteren. Michael Phelps, som har ADHD, er tidenes mestvinnende olympier med 18 gullmedaljer. Foto: David Gray / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

DIAGNOSE: Jo visst var han syk. Overaktiv, overenergisk, overtent, overgira, overivrig, hyperaktiv, men altså ? hypokonsentert. Han hadde ikke interesse for skolen, boklig lærdom eller klasserommets stillesittende velsignelser. Gutten hadde det mest i armer og bein. Men noe hadde han nok i hodet også. I hvert fall hadde foreldrene hans vett. Vett til å ta ham med i bassenget, lære ham å trene og glede seg over hva han fikk til og fremfor alt glede seg over å bruke kroppen.

Har dette noe å fortelle alle «syke» overaktive, rastløse, gutter og jenter som behandles med dopet Ritalin? Ja, kanskje har det det. Ikke at de skal bli verdensmestere alle sammen, men kanskje at det kan være SUNT å stadig være rastløs, boble over av energi som ikke har noe med boklig lærdom å gjøre, men som ikke lar seg temme av bøker, formler, bokstaver, tall eller pengejag?

Kanskje er det sunt å ha ADHD? Være aktiv, nysgjerrig, rastløst på jakt etter andre verdener enn karakterer, boklig lærdom, akademisk suksess?

Det er min alvorlige overbevisning at alle barn egner seg til noe. Alle barn vil noe, alle barn kan noe. Noe annet enn å sitte foran en PC eller TV-skjerm dagen lang.

Dag Coucheron, psykiater og forfatter.
Dag Coucheron, psykiater og forfatter. Vis mer

Kanskje er det slik at at ADHD slett ikke er en sykdom, men en veiviser? En veiviser mot fremtidig yrkesvalg for barnet, bort fra skolebenken, kan hende ut i naturen, kan hende til idretten, kan hende til verftet eller byggeplassen, jordbruket eller skogsdriften?

Kanskje mangler i vår passivitetshverdag «medisinen» ADHD? Eller genene som gir denne formen for vitalitet, uro, engasjement og virketrang? Eller kanskje årsaken til uroen er en normal mangel på interesse for teoretisk kunnskap? Steinalderfolkene var neppe interessert i lyrikk. De hadde mer bruk for en hammer. Genetisk sett er vi nok ikke så ulike disse våre djerve forfedre.

Integrering av yrkesfagene i skolen skulle bøte på snobberiet omkring de teoretiske fagenes høyere status. Har resultatet svart til forventningene? Det ser ikke slik ut. Kanskje er det mest betydningsfulle å gjøre en god jobb? Kanskje de fleste av oss foretrekker en god rørlegger fremfor en dårlig advokat. Dessuten har vi ofte mer nytte av en rørlegger enn en advokat.

Den halvt glemte lyrikeren Rudolf Nilsen skrev diktet «Viggo Villmann», der han for alltid viste oss Viggos storhet og evner:

«Ja, det var Viggo Olsen, gett/ Den dårligste i klassen / Men første mann i gymnastikk/ Som greide stift på kassen!

Han var ikke kvikk gjaldt det bok og pugg / Det ble til å hakke og stamme. / Men gjeld det å klatre i tau, så hugg / Han fart som en hauk, og vi så hans lugg / Fly op som en dansende flamme.»

Hva skjer i dag? Vi tror at de rastløse, aktive, plagsomme barna er syke. Så gir vi dem det narkotiske stoffet Ritalin i stedet for å ta dem med i bassenget. Vi bør nok, i stedet for å gi dem diagnoser og tabletter, spørre: «Hva egner du deg til, lille mann eller vesle jente?»

Følg oss på Twitter
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media