Adjø Solidaritet!

I dag åpner Filmfestivalen i Cannes. Kampen om filmstjernene har startet. Dagbladet :på nettet rapporterer fra Croisettens bakgater.

Det er den offisielle åpningen i dag, med all den pomp og prakt man kan forvente når avdankede, franske skuespillere skal blande seg med Hollywood-navn fra «den tiden det virkelig ble laget film» - altså: Dengang man fortsatt trodde at det var John Wayne, og ikke Ronald Reagan som skulle bli amerikansk president. Legg til en dæsj franske politikere, inkludert statsministeren samt noen «nobodies» som har betalt dyrt for å få være tilstede, så har du gallaen ved festivalpalasset. Ikke Oscar-utdelingen akkurat, ikke engang kjolene eller limousinene nærmer seg det evenementet.

Kampen om Calista

Men det var denne konkurransen da, om folkets og mammons gunst. Tro bare ikke at det dreier seg om filmfanatikeres eller andre fanatikeres evige og alltide jakt på bilder til fotoalbumene og hilsener til barnebarna. Den eksisterer og eskalerer, men er til å leve med, både for oss som skal jobbe og for dem som ofte mer eller mindre motvillig skal selge seg selv. Nei, det er vi som er de nye drittsekkene her nede. For journalistikk er ikke lenger kunsten (jada!) å formidle. Her nede er det blitt til kunsten å innynde seg hos dem som bestemmer, agentene.

Tro ikke at hvem som helst får intervjue Gene Hackman eller Uma Thurman. Ha! Tror du fortsatt på begrepet fri presse, så får du heller ta en valium og ringe meg i morgen. I Cannes er det ikke mye som er fritt, og pressen er den mest kuede av alle. Mediene slåss om å få snakke med de «største» - hvem nå det måtte være. Er virkelig Gene Hackman større enn Penelope Cruz? I think not! - og de tyr gjerne til ufine midler hvis de må. Og det tiskes og hviskes og baktales i korridorene: Fikk Dagbladet snakke med Calista Flockheart? Og ikke VG?! Wow! Vi er best! Hvor mye måtte du betale?

Jeg skal la insinuasjonene ligge, men kun konstatere at livet er ikke som før, som om det noensinne har vært meningen at det skulle være det. Alt går videre. Livet, reporterne og filmfestivalen i Cannes. Men journalistikken har hengt seg opp, og som om ikke det er nok at makta rår ellers i samfunnslivet, så hadde det jo vært flott om vi som skal referere og formidle, hadde tatt et tak for solidariteten, og ikke bare tenkt «knus og hersk».

Petter og pikene

Det var første kveld på samlingsstedet Le Petit Majestic i går. I utkanten av den glade, feststemte gruppen av filmfolk og presse, står Petter Vennerød, omkranset av fire vakre, unge piker som ler og lar seg bergta av den engang så brukbare regissøren. I et annet hjørne står jeg, alene med min pastis og er usikker på om det er jeg eller pastisen som skjelver. Petter er en bra mann og fortjener det beste, tenker jeg. I alle fall var det han som sa adjø til solidariteten...

I CANNES:-Det er vi som er drittsekkene her nede, skriver Tor Milde.
ÅPNER FESTIVALEN: Festivalens åpningsfilm er "Vatel". Roland Jaffe regisserer, Uma Thurmann og Gerard Depardieu spiller i filmen.
LES PARAPLUIS DE CANNES: Regnet pøste ned da kjendisene ankom åpningsseremonien på festivalpalasset i kveld.
PÅ PLASS: Petter Vennerød.