Adm. dir. Elling

Ingvar Ambjørnsen tror publikum vil få et mer nyansert bilde av Elling i «Mors Elling». Selv føler forfatteren seg som administrerende direktør for en hel Elling-industri.

FRANKFURT (Dagbladet): - Elling er en bedrift, og jeg er en slags administrerende direktør. Jeg gjør ikke annet enn å fly på premierefester og møte journalister her i Tyskland. I Norge opplever jeg at Elling har blitt en virkelig person som alle forholder seg til. Folk kommer stadig bort og spør hvordan det går med ham, sier Ambjørnsen. I går tok forfatteren turen fra Hamburg til bokmessa i Frankfurt med den nye novellesamlinga «Delvis til stede». Men Ambjørnsens tanker var like mye til stede hos staben bak den nye Elling-filmen, som har premiere i dag.

Ikke så humoristisk

Den første filmen ble sett av 800000 i Norge og 500000 i Tyskland. «Elling» spilles for øyeblikket på 30 forskjellige scener i Tyskland. Nå skal den settes opp på West Side i London. Ambjørnsen sier han er fornøyd om halvparten av dem som så den første filmen, går og ser toer'n, som i hovedsak er bygd på romanen «Fugledansen».

- Den nye filmen viser en annen Elling. Det blir litt gær'nt når Elling blir hele Norges hurragutt. Det tror jeg den nye filmen vil legge en demper på. Det virker som Eva (regissør Eva Isaksen, red.anm.) har gjort de rette grepene. Noe av det humoristiske nedtones, og Elling er mer nyansert, sier Ambjørnsen, som foreløpig ikke har fått sett den nye filmen.

- Hvorfor er det så mange som er opptatt av Elling?

- Jeg skal i alle fall ikke si, som jeg kom i skade for å mene en gang, at det finnes en Elling i oss alle. Det tror jeg ikke. Jeg har egentlig skrevet ei 700 siders bok om en sjuk fyr. Han er dårlig og han er psykotisk. Men folk husker det de vil huske.

Sårbar

Ambjørnsen har gledet seg over forhåndsanmeldelsene som har kommet på «Mors Elling». Men enda mer spent har han vært på anmeldelsene av sin nye novellesamling, som han har arbeidet med over en tiårsperiode.

- Jeg er mye mer sårbar når jeg lanserer noveller enn når jeg lanserer en roman. Det ligger så mye mer arbeid bak. Historiene er skrevet om igjen og om igjen. Hvis noen da kommer og sier det er piss, så blir jeg ikke så veldig happy. Men så blir jeg tilsvarende glad om jeg får gode anmeldelser.

Fortellingene i «Delvis til stede» foregår i grenseland mellom drøm og virkelighet. Ambjørnsen forteller at han selv drømmer mange av historiene sine. Forfatteren står ikke opp før i 14-tida hver dag, og har dermed rikelig tid til å finne næring i underbevisstheten.

- Det er det som er det fine med å sove til klokka to: Når jeg våkner, sier jeg til meg selv at nå har jeg faen meg vært på jobb i ti timer. Nå kan jeg ta meg en velfortjent kopp te.

Ikke depressiv

- Hva forsøker du å si med disse novellene?

- Det handler om folk som lyver bevisst eller ubevisst. Og så handler det om ensomhet. Det gjør jo alt jeg skriver etter hvert.

- Hvorfor det?

- Det er vel fordi jeg ikke har noen forutsetning for å skrive romaner eller noveller om en kjernefamilie på biltur på Sørlandet. Ikke har jeg noen kjernefamilie og ikke har jeg bil, og ikke drar jeg på Sørlandet. Men det er ikke så lett å svare på... Hvorfor blir alt man gjør av noveller mørkeblått? Jeg skriver ut fra den jeg er.

- Er du en dyster person?

- Ja, jeg er kanskje det. Men jeg har ikke noe anlegg for depressive sider. Det kan godt være at det er nettopp derfor jeg kan skrive om det. Hvis jeg hadde vært depressiv, ville jeg kanskje ikke orket det. Ambjørnsen tenker litt.

- Men det kunne være en jævlig god utfordring å skrive morsomme historier en gang.

DRØMMER: Ingvar Ambjørnsen er på bokmessa i Frankfurt med sin nye novellesamling «Delvis til stede». Han forteller at tittelnovellen oppsto i drømme. Akkurat nå er Ambjørnsen like opptatt av premieren på den nye Elling-filmen.<!--/BTEK0-->