Admiralens siste kamp

BODØ (Dagbladet): Viseadmiral og øverstkommanderende i Nord-Norge, Einar Skorgen, går i morgen av med pensjon. Sine siste krefter har han brukt på å hindre at Forsvarskommando Nord-Norge blir lagt ned.

Skorgen er en frittalende mann og ble overrasket da han i 1997 ble utnevnt til øverstkommanderende i Nord-Norge.

- Forsvaret i Norge råtner på rot, lød Skorgens tiltredelseserklæring i 1997. Siden er den munnrappe romsdølens advarsler blitt stadig skarpere. Men han taler tilsynelatende for døve ører:

Nå utredes det hvilken operativ kommando som best kan ivareta landets interesser:

Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) ved Reitan utenfor Bodø - eller Forsvarskommando Sør-Norge (FKS) ved Jåtta utenfor Stavanger.

UTREDNINGEN - som forsvarssjef Sigurd Frisvold skal toppe med en innstilling - kan få store konsekvenser for tusenvis av ansatte og deres familier.

Og for Norges forsvarsevne.

- Jeg er ikke i tvil om at bekvemmelighetshensyn påvirker en del militære ledere sør i landet til å ville legge ned Forsvarskommando Nord-Norge. Det finnes dessverre mange som ikke ønsker å flytte til Bodø. Men det sier de ikke. Så de skjuler sin agenda ved å bruke andre argumenter, hevder Einar Skorgen. Han presiserer:

- Bekvemmelighetshensyn - og hensynet til Norges såkalte internasjonale forpliktelser - styrer argumentasjonen deres. Og det gjør meg så eitrende forbannet.

Mange hevder at forsvarssjef Frisvold for lengst har bestemt seg for å slakte Bodø, og bestemme seg for Stavanger. Skorgen har fått Frisvolds ord på at det ikke stemmer. I november foreligger innstillingen.

EINAR SKORGEN er en fargesprakende palett i det grå Forsvaret.

Selv stusset han over å bli utnevnt til øverstkommanderende i Nord-Norge, eller ØKN, som det heter på fagspråket. «At de tør,» tenkte han den gang, i 1997.

Skorgen er ingen diplomatisk byråkrat. Han er en sylskarp, verbal tungvekter. Han snakker så folk forstår når han sier:

- Vi bør prioritere våre nordområder - og deretter se om vi har penger til å involvere oss i Kosovo og andre steder. Ikke omvendt.

Skorgen hevder han har støtte langt inn i Nato for sitt syn:

- Sjefen for Atlanterhavskommandoen i Nato sa til meg: «Kanskje er det en stor nok oppgave for et lite land å sikre den stabiliteten vi tross alt har i nordområdene i dag.» Jeg er veldig enig.

Foruten «Kursk»-katastrofen, som han håndterte forbilledlig, har Skorgens engasjement de siste månedene dreid seg om dette ene:

Å få Stortinget, regjeringen og militære ledere sørpå til å innse konsekvensene ved en nedleggelse i Bodø.

- Ryker FKN, så ryker all militær aktivitet i landsdelen. Tendensen har lenge vært åpenbar: Militære enheter avvikles og nedbemannes. Marinen har omtrent sluttet å vise seg. Neste vinterøvelse, «Joint Winter», blir så innskrumpet at den knapt kan kalles en øvelse.

- Kan ikke Nord-Norge styres fra Stavanger?

- Du kan spørre en bedriftsleder om han vil sitte 200 mil unna og lede sin virksomhet. Det går ikke. En påbegynt krisesituasjon i Nord-Norge krever tilstedeværelse - den krever skip, fly og en kommando som er oppe og går.

Skorgen drar en sammenlikning:

- Norge skal nå lede KFOR-styrkene i Kosovo. Det skjer ikke hjemmefra. Vi oppretter en egen operativ kommando der nede. Hvilket er helt naturlig. Det er bare det at avstanden Stavanger- Kosovo er kortere enn avstanden Stavanger- Barentshavet. Likevel mener man at Kosovo skal ledes fra Kosovo, mens Barentshavet skal ledes fra Stavanger. Det finner jeg meningsløst.

SKORGEN MENER at «Kursk»-krisen ble et prov på FKNs effektivitet. Da situasjonen var på sitt mest fastlåste, fant Skorgen & Co løsninger inne i fjellanlegget på Reitan. Han kommuniserte direkte med sjefen for den russiske Nordflåten - og brakte etterlengtet framdrift i redningsarbeidet.

- I nesten 30 år har vi bygd opp et fredstidsapparat her på Reitan - ikke bare et krigsapparat. Oppgavene i framtidas Nord-Norge er formidable og gjør et slikt apparat helt nødvendig, sier Skorgen. Han nevner i fleng:- Konsekvensene ved en framtidig miljøskade kan bli katastrofale om vi ikke er i stand til å gjøre noe med det umiddelbart, slår den snart 60 år gamle viseadmiralen fast.SKORGEN ERKJENNER at Norge står foran en tilpasningstid som krever økonomiske begrensninger:- Vi står foran den største endringen av Forsvaret i moderne tid. De valgene som nå gjøres, vil få konsekvenser 15- 20 år framover. Problemet er at prosessen burde ha startet for lenge siden, hevder Skorgen. Og slår fast:- Hvis det kommende forsvarsbudsjettet blir slik jeg frykter, kan vi ikke fortsette å drive. Arbeiderpartiet er under stort press, og kommer neppe til å prioritere Forsvaret. Neste år tror jeg ikke noen av våre pengekabaler går opp. Som forsvarssjef Frisvold sier: «Det er ikke økonomi til de oppgaver vi står overfor.»Derfor ber Skorgen politikerne om å prioritere før de bevilger:- Vi jobber i feil ende nå. Stortinget må først bestemme hva vi skal satse på: Norge eller utlandet, eller for den saks skyld begge deler. Deretter må det bevilges penger, sier Skorgen. - Dersom politikerne kjenner konsekvensene av en nedleggelse og likevel velger å prioritere utenlandsoperasjoner - vel, så skal jeg lojalt stå «i rett». Men vi har ikke råd til å fatte en slik avgjørelse på sviktende grunnlag.Skorgen peker på at det hittil bare er stortingspolitikere fra Nord-Norge som har vist interesse for debatten.- Det er rart. Stabiliteten i nordområdene er ingen lokal kampsak. Dette handler om nasjonens interesser, slår ØKN Skorgen fast.Få dager før han ikke kontrollerer andre våpen enn golfkølla si.Artikkelforfatteren er journalist ved Dagbladets Tromsø-kontor