REGISSØRENE: «Vi håper mediene er sitt ansvar bevisst og at vi slipper å se mer naiv propagandajournalistikk, regissert og redigert av presidentfrue Aliyeva og hennes stab,» skriver kronikkforfatterne. Foto: Lefteris Pitarakis/AP/NTB Scanpix
REGISSØRENE: «Vi håper mediene er sitt ansvar bevisst og at vi slipper å se mer naiv propagandajournalistikk, regissert og redigert av presidentfrue Aliyeva og hennes stab,» skriver kronikkforfatterne. Foto: Lefteris Pitarakis/AP/NTB ScanpixVis mer

Adresse Baku: Der gladmusikk er blitt politikk

Aserbajdsjan vil bruke glam og glitter i Eurovision til å fortelle Europa hvor bra det står til i det oljerike landet ved Det kaspiske hav. Vi håper journalistene ikke lar seg lure.

Når norske journalister om noen få dager lander på Heydar Alijev-flyplassen og suser innover i drosjer mot sentrum av Baku på nyasfalterte motorveier, vil de fort merke at Baku er en moderne by, som ikke står tilbake for hovedsteder i Europa. Hele veien gjennom byen og ned til Krystallhallen, konserthallen for Eurovision Song Contest (ESC), er all infrastruktur og boligmasse oppgradert til det ugjenkjennelige og erstattet med storslåtte hoteller, forretningssentre, og boligblokker som strekker seg mot himmelen.

Helt siden Aserbajdsjan vant ESC-finalen i Tyskland i mai i fjor, har landets myndigheter jobbet knallhardt med å styrke sitt omdømme. Aserbajdsjan har ønsket å bruke musikkonkurransen til å vise at landet er blitt en moderne, uavhengig og økonomisk vellykket stat. Det har gått fort unna. Underveis har mange mennesker i Baku mistet hjemmene sine. Rivningen av bygninger har gått i rekordfart, og mange har blitt kastet ut av sine hjem med makt før sakene deres ble ferdigbehandlet i rettssystemet. Vi har snakket med personer som opplevde å gå uvitende på arbeid en morgen, for så å finne boligblokken jevnet med jorda da de kom hjem om kvelden.

Fortsatt finnes det modige journalister og menneskerettighetsforkjempere som kjemper mot et gjennomkorrupt system. Myndighetene gjør hva de kan for å kneble dem. I dag sitter seks journalister fengslet i Aserbajdsjan. Internasjonale og nasjonale menneskerettighetsorganisasjoner mener at alle arrestasjonene er knyttet til deres arbeid. Den lokale ytringsfrihetsorganisasjonen Institute for Reporters Freedom and Safety har meldt om elleve fysiske angrep på journalister og 16 andre jobbrelaterte angrep i fjor. Det brukes også andre metoder for å kneble kritiske røster. Vi inviterte to av dem til å delta på et informasjonsmøte om Aserbajdsjan i Oslo for to uker siden - fordi vi ønsker å gi norske journalister et mer utfyllende bilde av landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gravejournalist Khadija Ismayilova får Fritt Ords pressepris i slutten av denne måneden. Hun har avdekket flere korrupsjonssaker som involverer det politiske ledersjiktet. For dette arbeidet har hun måttet betale dyrt. I mars fikk hun tilsendt intime bilder tatt av henne og kjæresten i hennes eget soverom. Beskjeden var klar: Stopp ditt journalistiske arbeid, ellers blir disse bildene offentliggjort. Gjennom det siste året har slike utpressingsmetoder blir brukt overfor flere personer som myndighetene ønsker å presse til taushet. Men Islayilova nektet å la seg stoppe, og gikk offentlig ut med trusselen. Ei uke seinere var den intime videoen publisert på nettet.

Lederen for Menneskerettighetshuset i Aserbajdsjan, Vugar Gojayev besøkte også Oslo. Han lever nå i eksil, etter at han måtte flykte fra landet sammen med sin kone og to barn. Presset mot ham og hans familie ble for stort da Menneskerettighetshuset, Azerbaijan Human Rights House, ble stengt etter ordre fra myndighetene i mars for ett år siden.

Våre organisasjoner har fulgt situasjonen i Aserbajdsjan gjennom en årrekke, og ser at landet har gått i en stadig mer autoritær retning siden begynnelsen av 2000-tallet. President Aliyev, som arvet presidenttittelen av sin far, har konsolidert økonomisk og politisk makt på stadig færre hender. I frykt for at den arabiske våren skulle spre seg, arresterte myndighetene hundrevis av aktivister i fjor vinter. Fortsatt sitter 18 mennesker fengslet, anerkjent som samvittighetsfanger av Amnesty International. Blant dem er folk som ble arrestert etter å ha brukt sosiale medier til å forsøke å mobilisere folk til å protestere mot myndighetene.

TRUET OG BAKVASKET:  Gravejournalist Khadija Ismayilova fra Aserbajdsjan deltok på et seminar på Litteraturhuset i Oslo tidligere denne måneden. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
TRUET OG BAKVASKET: Gravejournalist Khadija Ismayilova fra Aserbajdsjan deltok på et seminar på Litteraturhuset i Oslo tidligere denne måneden. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

Alle vertsland for ESC har, gjennom sitt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU), forpliktet seg til å fremme ytrings- og mediefrihet og til å styrke Aserbajdsjans offentlige kringkasting. Ironisk nok har aserbajdsjanske myndigheter garantert for pressefriheten for de utenlandske journalistene som kommer til ESC. Vi spør om ytringsfriheten også skal gjelde for aserbajdsjanske medier under ESC. Og enda viktigere, hva med perioden etter?

Ingen glamour og intet show kan unnskylde at man ikke etterfølger forpliktelsene landet har overfor Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sa generalsekretær for Europarådet, Thorbjørn Jagland, i slutten av april. Uttalelsen kom etter at en prisbelønt fotojournalist var blitt grovt banket opp av private sikkerhetsvakter etter å ha filmet rivningen av en bygning i utkanten av Baku. Dette er bare det siste eksempelet på hvordan myndighetene behandler journalister og kritiske røster i landet.

Gjennom kampanjen Sing for Democracy har lokale demokratiforkjempere prøvd å få internasjonale medier og politikere til å forstå hva slags ledelse som sitter ved makten i Aserbajdsjan. Nå omtales de samme ytringsfrihetsforkjemperne fra talerstolen i parlamentet som «fiender av statens interesser». Vi frykter for hva som vil skje med dem etter at ESC er over og det internasjonale nærværet forsvinner. Å gjøre deres arbeid synlig og videreformidle engasjementet deres er en måte å bidra til at budskapet deres ikke ignoreres. Vi er derfor opptatt av å gi norske journalister tilgang til kilder slik at de kan gi et mer nyansert bilde av landet, og ikke begrense dekningen til glamour og paradegater.

Den europeiske kringkastingsunionen har de siste månedene ikke funnet det nødvendig å reagere på de svært grove angrepene på journalister og mangelen på ytringsfrihet i Aserbajdsjan. Det er svært skuffende. I EBUs egne retningslinjer for medlemskap heter det at medlemskanalene forplikter seg til å «gi et variert og balansert programtilbud for alle gruppene i befolkningen». Vi kan ikke se at den statlige kringkasteren ITV, som er vertskanal for ESC, på langt nær oppfyller et slikt krav. Kanalen er, som de andre aserbajdsjanske TV-kanalene, et verktøy for statlig propaganda, og oppfyller ikke EBUs egne minimumsstandarder for ytringsfrihet og balansert nyhetsdekning.

Vi er ikke motstandere av Eurovision Song Contest, norske investeringer i Aserbajdsjan eller utstrakt kultur- og utdanningssamarbeid. Men vi mener at kontakten aldri må gå på akkord med respekten for menneskerettighetene. Det er derfor norske journalister har en svært viktig jobb i Aserbajdsjan under musikkonkurransen. Vi håper mediene er sitt ansvar bevisst og at vi slipper å se mer naiv propagandajournalistikk, regissert og redigert av presidentfrue Aliyeva og hennes stab.