Advarer mot globalisering

- 1980- og 90-tallets blinde tro på økonomisk deregulering og globalisering har ført til at de makroøkonomiske hensynene er blitt glemt. Bare når politikken igjen tar kontroll over økonomien, kan vi stanse utviklingen mot stadig større offentlig fattigdom i den kapitalistiske verden.

Mannen bak disse ordene er ikke, som man kanskje skulle tro, en reguleringsivrig gammelsosialist, eller en kapitalistskeptisk fagforeningsboss. Hans-Peter Martin er medarbeider i tyske Der Spiegel, amerikanskutdannet dr.juris - og forfatter av boka «Globaliseringsfellen - Trusselen mot demokrati og velferd». Boka er, som det framgår av tittelen, et kraftig oppgjør med de sosiale og politiske konsekvensene den akselererende globaliseringen av verdens økonomi har ført med seg. Hans-Peter Martin og medforfatter Harald Schumann har, siden boka utkom på tysk for to år siden, opplevd voldsom interesse for sine beskrivelser av det de kaller turbokapitalismen og dens herjinger verden over. «Globaliseringsfellen» er nå utgitt i 25 land, inkludert Norge, og nærmer seg en halv million solgte eksemplarer.

Nedbemanning

Så seint som i forrige måned vakte boka betydelig oppsikt i Australia, der man fra før er sterkt bekymret over konsekvensene av «Asia-syken» og den dramatiske krisen i japansk økonomi.

- Australia er et godt eksempel på en solid utbygd velferdsstat, som de siste 15 årene har åpnet seg mot økonomisk liberalisme og et fritt marked. Men når det så oppstår økonomiske kriser, innser befolkningen raskt at veksten i finansmarkedet ikke har gjort noe for å bedre deres egen velferd. Tvert imot: Forskjellene bare øker, selv om samfunnet på papiret blir stadig rikere, sier Martin - og fortsetter:

- Kravet til stadig større fortjeneste, mer effektivitet og bedre inntjeningsmarginer innebærer en konstant trussel mot folks arbeidsplasser.

Nedbemanning er i dag en prioritert målsetting i de aller fleste selskaper. Ubalansen mellom rikdom og sysselsetting er stadig økende. Dermed minsker også de offentlige skatteinntektene kraftig. For mens inntektsskatten i de fleste vestlige land ligger på et relativt høyt nivå, er bedrifts- og formuesbeskatningen langt lavere - og den faller stadig. Slik blir det ikke bare politisk ønskelig - men også økonomisk nødvendig - å kutte i de statlige utgiftene. Og da vil den vanlige middelklassen oppleve at finansiell vekst i sin konsekvens truer deres egen velferd, sier Martin.

Mobilisering

- Men kravet til vekst er jo en nødvendig konsekvens av et kapitalistisk system - og du ser ingen gode alternativer til kapitalismen?

- Kapitalismen har vunnet. Det er et faktum. Utfordringen nå blir å finne måter å styre dette systemet på - slik at vi kan unngå et totalt sosialt og økologisk sammenbrudd.

Én vei å gå er gjennom en mobilisering av forbrukerne som pressgruppe. Som globale konsumenter har vi i dag et enormt økonomisk påvirkningspotensial. For eksempel kan vi velge å boikotte selskaper som vi vet at bevisst søker å unndra seg beskatning ved å flytte penger til internasjonale skatteparadiser. Vi må slutte å godta at bedriftene ikke vil bidra til et fellesskap som de selv drar nytte av i form av infrastruktur, utdanningssystem og politisk stabilitet. Kapitalens egeninteresser har altfor lenge fått prege samfunnsutviklingen i den vestlige verden, men erfaringen fra blant annet miljøkampen har vist hvordan godt organiserte, folkelige bevegelser kan ha betydelig påvirkningskraft.

EUs mulighet

- Du peker også på EU og den nye fellesvalutaen ECU som et godt redskap for politisk styring av den økonomiske utviklingen?

- ECU-en kan vise seg å bli et være eller ikke være for det europeiske samarbeidet. Det viktigste er at ECU-en blir et godt forsvar mot valutaspekulasjoner. Slik kan man skaffe seg bedre balanse og mer kontroll over den europeiske økonomien, som tross all globalisering representerer et enormt kraftsentrum i verdensøkonomien.

EU og ECU er i seg selv likevel ikke annet enn politiske verktøy. Det er hva man bruker verktøyet til, som er det sentrale. Først når EU-samarbeidet blir et sosialt prosjekt, kan det sikre fortsatt velferd for Europas befolkning. Men også her er det den politiske viljen til styring som er det avgjørende.

HANS-PETER MARTIN: Roper varsku om en verdensøkonomi ute av kontroll.