Advarsel: Tillitskrise

Hvem kan du ha tillit til, når hele verden lyver?

I LIKHET MED SIGARETTER selges avisa Expressen for tida med påtrykt advarsel: Ikke stol på oss. Under tittelen «Läs, lyssna och titta - kritiskt» forklarer den svenske avisa sine lesere at journalistene og fotografene rapporterer så objektivt og ærlig som mulig fra krigen. Men propagandakrigen pågår, og ingen går fri. Derfor oppfordrer Expressen hver især til å holde seg med et bredt nyhetstilfang - aviser, Internett, radio og TV. Når alle krigens aktører lyver, er tvilen din beste venn.

MEN DERSOM DU trenger å tro, hvem eller hva kan du ha tillit til? Det var temaet for litteraturdagene i Mariehamn på Åland nylig. Blant alle skumle steder i verden, er Åland en fredet plett. Ingen militære får oppholde seg på øya: Den er nøytral og demilitarisert. Midt mellom Sverige og Finland ligger det selvstyrte øyriket som en myk favn i en islagt Østersjø. Ålendingene får inn CNN, men lever godt med at øyas to aviser bare kommer ut mellom mandag og fredag.

ORD KAN ÅPNE, og ord kan tilsløre. En undersøkelse blant de fredelige ålendingene - 25000 i tallet - viser at de stoler på handling, ikke på ord. Der, som ellers i verden, synes de at politi og brannmenn er mest tillitvekkende, politikere og journalister aller minst. Synlige handlinger mot tomme løfter. Men det motsatte av tillit er ikke tvil, det er frykt. En finsk krisepsykiater foreslo under konferansen at tillit er å stole på tvilen. Innse at alt er usikkert, alltid. Filosofisk har han jo rett, men trøst gir det ikke. Finsk litteraturs nestor, Johannes Salminen, sa - litt overraskende - at han stolte på Norden og Kennedy. Linn Ullmann sa at hun stolte på Bush, fordi han er helt forutsigelig, men at det absolutt ikke er det samme som at hun har tillit til ham. Det har hun ikke, derimot har hun tillit til fiksjonen, litteraturen, de oppdiktete historiene. For der finnes alt det menneskelige.

DEN AMERIKANSKE regissøren Michael Moore, som fikk Oscar for dokumentarfilmen «Bowling for Columbine», var inne på det samme da han i takketalen sin sa at «vi som står her, forholder oss til realitetene, men vi lever i ei fiktiv tid». Krigen i Irak, mente han, bygde på oppdiktete forutsetninger. At Hollywood skulle være sannere enn Washington, er en tanke så provoserende at uttalelsen ble klippet vekk da Oscar-showet gikk i reprise.

SELV FALT JEG for den svenske poeten Lina Ekdals mildt moderlige dikt, som slutter slik:

«Nu säjer jag det för allra sista gången

Sluta nu

Om jag ser någon av er skjuta igjen

Då blir det ingen äfterrett.»