Advarsel!

Psykologer, leger, helsesøstere og forskere står i kø for å gi klare advarsler til småbarnsforeldre mot alt fra kafébesøk, et hektisk sosialt liv, lange reiser, alkohol til generelt egoistiske foreldre. Mens advarslene gjerne er krystallklare, er grunnlaget advarslene bygger på ofte uklart.

Sist ut i rekken av fagfolk som advarer oss småbarnsforeldre er psykolog Anne Vaglum i Dagsavisen i juli. Vaglum går faktisk så langt som å hevde at «det store flertallet» av foreldre ikke setter barnet først. Vaglum har over ti år har behandlet om lag 1000 barn og deres foreldre. Det er imidlertid uklart hvorvidt Vaglum viser til 1000 foreldreparene som er representative for norske foreldre generelt, til 1000 foreldrepar som har barn i behandling, eller om Vaglums konklusjon bygger på andre forskningsresultater.

Astrid Grydeland Ersvik, leder i Landsgruppen av helsesøstere (LAH) støtter i samme artikkel Vaglum. Ersvik forteller at hennes 2500 medlemmer i løpet av de ti siste årene har sett en økende tendens til at foreldre tenker mer på seg selv enn barna. I tillegg til å reise på lange utenlandsturer, har foreldrene et hektisk sosialt liv. Det går ikke frem av artikkelen hvor stor økningen er – og hvorvidt LAH faktisk har gjort en undersøkelse som sammenligner tingenes tilstand for ti år siden med dagens tilstand.

Fysioterapeutene bekymrer seg på sin side for at dagens stillesittende barn lærer å gå senere enn barn gjorde tidligere. Fysioterapeut Ingrid Holst i Ullern bydel i Oslo kunne i april i år fortelle VG at fysioterapeuter i Norge uttrykker bekymring over foreldres kafévaner. «Normalt så sier vi at et barn begynner å gå fra 8 måneder til 18 måneders alder. Men nå ser vi at noen kan bli opptil 20 måneder før barnet begynner å gå», sa Holst. Vi får imidlertid ikke vite hvor mange «noen» er, og hvor stor endringen har vært over tid. Vi får heller ikke vite om det er kafévanene til foreldrene som er årsaken – eller en mer stillesittende livsstil generelt.

Kanskje kan helsesøstere og fysioterapeuter like gjerne advare norske småbarnsforeldre mot hyppige familiebesøk der små barn går fra fang til fang – hvilket ikke bare hindrer dem fra å krabbe fritt på gulvet – familiebesøk inngår typisk i småbarnsforeldrenes hektiske sosiale liv.

I Aftenposten i mai i år får vi vite at alkohol er verre enn heroin for fosteret. Forsker Astrid Alvik finner at 25 prosent av kvinnene rapporterte høy promille tidlig i svangerskapet. Dette betyr at «godt over 10 000 barn hvert år fødes med dårligere betingelser enn de kunne hatt». Spørsmålet er naturligvis hvor mye dårligere betingelser disse mødrene gir barna sine. Svarene vi får er vage.

Alvik kan fortelle at om mor drikker mer enn fem enheter alkohol bare én gang de første seks ukene av svangerskapet, har barnet «økt risiko for blant annet lærevansker, rusproblemer og personlighetsforstyrrelser».

Det høres dramatisk ut, så det hadde vært interessant å vite hvor stor risikoen er i utgangspunktet og hvor mye risikoen øker med. Alvik gir oss en pekepinn på ved å fortelle at: «Alkohol er verre for fosteret enn heroin, kokain og tobakk, selv om disse stoffene også kan gi skader.»

Jeg betviler ikke at alkohol er verre for fosteret enn heroin. Men sammenligningen blir noe søkt all den tid en heroinmisbrukende mor typisk vil være en langt dårligere omsorgsperson i det barnet blir født sammenlignet med en rusfri mor – som var så uheldig å drikke en flaske vin i løpet av de seks første ukene av svangerskapet.

Alvik bruker forskningsresultatene til å advare kvinner mot å drikke alkohol fra det øyeblikk de slutter på p-piller. Det er ikke vanskelig å si seg enig i at det er et godt råd, men hun velger å se bort fra at den klare advarselen hun kommer med også ha betydning for kvinner som ikke har planlagt graviditeten. Er risikoen for personlighetsforstyrrelser så høy at man bør vurdere abort?

Tannlegestanden har også bidratt med et interessant innspill i debatten om barnas ve og vel. Professor Bjørn Øgaard kan i Aftenposten 24. juli fortelle at Kung Sans-folket i Kalahari-ørkenen ammer barna intensivt hvert 13. minutt, døgnet rundt til 3-4 års alder. Han viser til at barn av naturfolk ikke sutter på fingre eller smokk fordi de har ubegrenset tilgang på morens bryst – og at dette forhindrer «alvorlige» feil i barns bitt. Definisjonen av «alvorlig» fremgår ikke, og Øgaard vurderer heller ikke fordelene ved hyppig amming opp mot ulempene. Andre tannleger anbefaler gjerne at barnet ikke gis kontinuerlig tilgang til mors bryst om natten etter at barnet har fått tenner – for å forhindre dårlige tenner.

Helsesøster Ersvik viser som nevnt over til at flere og flere spedbarnsforeldre reiser på lange utenlandsturer «til tross for klare advarsler fra helsemyndighetene». Problemet er at helsemyndighetenes informasjon ikke er klar.

Folkehelseinstituttets reiseråd peker på at små barn er må beskyttes mot sol, er spesielt sårbare for sykdommer, som diaré, og eventuelt må vaksineres før avreise til land utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia, New Zealand og Japan, men gis ingen klare advarsler. Å reise halve kloden rundt gis det altså ingen klar advarsel mot. Overlege Hans Blystad ved Folkehelseinstituttet nøyer seg i Dagsavisen 1. august med å advare små barn mot mindre kjente turistområder «som landsbyer i Afrika».

Advarsler til småbarnsforeldre er åpenbart godt stoff for avisene. Her presenteres forskning og synsing fra fagfolk i en salig blanding. Det kan derfor være grunn til å avslutte dette innlegget med en advarsel – mot de mange advarslene.

Det vitenskapelige grunnlaget for advarslene er ofte uklart, og i de tilfeller forskningen er solid og resultatene klare – er det likevel ikke gitt at man kan gi krystallklare anbefalinger på grunnlag av forskningsresultatene.

Jeg betviler

ikke at alkohol er verre for fosteret enn heroin.