Advokater blander seg stadig mer bort i politikk. Godt er det.

Advokater blander seg stadig mer bort i politikk. Godt er det, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Er det egentlig meningen at advokater skal ha en mening? Så langt har svaret gitt seg selv - det er, ja, selvsagt, prøv å stoppe dem - men nå vil Advokatforeningen formulere en rettspolitisk plattform.

Hvorfor er det nødvendig? Ligger det ikke nærmest i utdannelsen og yrket at man skal forsvare rettsstaten, grunnloven og demokratiet? Ligger det ikke i maktfordelingen at domstolene skal etterprøve lovgiverne?

Kanskje er det ikke så overraskende at det skjer akkurat nå, gitt at det stadig oftere reises spørsmål om advokater og andre fagfolk skal delta i debatter som oppfattes som politisk betente, slik som for eksempel asylsaker og bevæpning av politiet. Verken regjeringen eller dens apparat, herunder dens advokater, er overvettes begeistret over høringer og engasjement som kritiserer deres arbeid ut i fra et faglig ståsted. Den enkleste måten å avfeie det på er selvfølgelig å stemple det som politisk og hevde at faglig kritikk er venstrevridd.

En slik strategi kan også sette en støkk i Advokatforeningens medlemmer, som både har klienter å ta hensyn til og kanskje selv ser kritikk som et angrep på en regjering man støtter.

Det tilbakevises likevel når advokat John Christian Elden, vara til Stortinget for Høyre, advarer mot nye overvåkingsmetoder som hans regjering ønsker å innføre. Advokater generelt er ikke venstrevridde. De er bare irriterende prinsipielle og opptatt av denne rettsstaten, som politikerne har et mer avslappet forhold til. Problemet er heller at et stort flertall av lovgiverne, utgått fra Høyre og Ap, stadig oftere utfordrer både personvern, folkeretten og menneskerettigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbausende ofte stiller regjeringspolitikere i Dagsnytt Atten og sier om lover Norge er forpliktet på: Dette er åpent for tolking, og vi tolker det annerledes enn alle eksperter på området. Selv der følger man Facebooks ulidelige populisme: min uvitenhet er like gyldig som din kunnskap.

Flere jurister burde opplyse debatten og utfordre politikken og politikerne. Det er unektelig et paradoks at Norge, som har vært en pådriver når det gjelder internasjonal rett, nå er blant dem som utfordrer folkeretten. Men det er politikk. Påpeking av urett og rettsstrid er ikke det.

Journalister og jurister har en del til felles. I mangel av respekt, liker vi å holde festtaler for oss selv om hvilken viktig demokratisk funksjon vi har, tross enkelte tegn på at det er bunnlinjen som styrer det ideelle samfunnsoppdraget i hverdagen her og der.

Vi søker med ujevne mellomrom en hvelving over Kim Kardashians rompe og Aker Brygge. En større mening. Jeg vil ikke på noen måte antyde religiøse anfektelser. Tvert om er vi på jakt etter en høyst verdslig funksjon som forsvarere av de svake, bekjempere av urett og korrektiv til de mektige. Er det å kreve for mye, nøyer vi oss med å stå opp for ytringsfriheten.

Forskjellen er at advokater ser ut til å ha funnet en rimelig velfungerende forretningsmodell som betaler aupairen, mens de kjemper for rettferdighet for dem som har råd til å betale.

En stor del advokater har ingen interesse av at Advokatforeningen blander seg bort i hvorvidt politiet skal bevæpnes, skjønt det er selvsagt at advokater skal bry seg om hvordan myndighetene forvalter sitt voldsmonopol. Like åpenbart er det at advokater, utdannet av den norske stat for å ivareta lov og orden, skal bry seg om rettssikkerheten til svake grupper, deriblant asylsøkere.

Det juridiske fakultet ble ikke etablert i omsorg for eiendomsmarkedet på Oslo vest, selv om jeg har mine tvil når jeg leser Finansavisens oversikt over de 1000 best betalte advokatene. Dette er ikke advokater som er veldig bekymret for mindreårige asylbarn og glattceller. Deres klienter kommer raskt ut, skulle de ha gjort noe galt.

Men advokatstanden som profesjon, må ha en annen holdning til rettssystemet og en større ambisjon enn å tjene penger på avtalerett.

Advokater har den beste og verste innsikt i samfunnets rett og urett. Den har de opp gjennom åra brukt til å påvirke og endre rettspolitikken. De har vært aktivister i sitt fag, kjempere for rettigheter i utallige år, påpekt justismord, endret urett.

Det er fint at de lager en plakat som forteller hva de står for. Jeg spør likevel hvorfor det er nødvendig. Svaret bør regjeringen og Stortinget gi. Presset mot rettsstaten er vedvarende. Og det er derfor selv Advokatforeningen føler behov for å skrive det ned og si i fra.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook