- Æ har jo tenkt på det som hodet, hjertet og kuken

Sundquist åpner opp.

TV: Intervjuprogrammet «I Larsens leilighet» inviterer kjente skuespillere hjem til NRKs filmjournalist Vegard Larsen for å snakke om livet og yrket sitt.

Bortsett fra at de sitter foran et publikum i en innleid leilighet på Grünerløkka som ser mer ut som et studio og antakelig går for en millard om eieren skulle finne på å legge den ut på boligmarkedet akkurat nå.

Det er noe litt konstruert over hjemmekoseligheten, spesielt i programmets åpningsminutt.

Her må gjesten ringe på ytterdøra, hvor dørknapp-kameraet fanger dem opp under den mest uflatterende belysningen på denne siden av et arrestfoto.

Første gjest, Bjørn Sundquist, ser nærmest ut som et gjenferd før han får komme inn i oppgangen.

Der er det småprat med Larsen og så videre inn i studio.

Fine øyeblikk
Ikke at en småklein åpning spiller noen rolle om selve samtalen er god.

Og den byr på flere fine øyeblikk, som når Sundquist snakker om hva som trengs i yrkesutøvelsen hans:

- Æ har jo tenkt på det som hodet, hjertet og kuken.

Gøyalt. Og det er fint med anekdotene fra oppveksten, hvordan skuespillergnisten ble tent i en ung Sundquist og usikkerheten han kaller «et adelsmerke».

Som prateportrett er dette trivelig, men ikke akkurat unikt.

Om programmet virkelig skal ha livets rett må dermed bitene hvor gjestene prater om jobben sin treffe skikkelig.
Unngår å grave
Få ting er morsommere enn å se flinke fagfolk prate butikk, men i første episode skorter det litt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sundquist beskriver ofte det han gjør og valgene han tar på veldig abstrakte eller generelle måter.

Dette er ikke noe uvanlig fenomen når man intervjuer skuespillere (se: alle «it was great working with him»-intervjuer noensinne), problemet er at Larsen gjerne unngår å grave i det for å konkretisere og lete fram nyansene som er unike hos gjesten sin.

- Alt må være ekte, slår Sundquist fast.

Og så er det viktig å være enig med regissøren. Og så lar man det stå til.

- Det er kuken, eller? spør Larsen, og vi kommer ikke noe nærmere kjernen i hva det egentlig er som gjør Sundquists rolleprestasjoner så gode.

- Jeg drepte latteren
Når Larsen får en snakkesalig Linn Skåber i andre program får det hele en annen energi.

Samtidig som hun bobler over om alt fra å mane fram ubehag i seg selv via trange klær til å dikte opp bakgrunnshistorier for alle hun spiller, styrer Larsen også samtalen inn på gode spor.

- Jeg drepte latteren med vilje, sier Skåber om et teaterstykke.

- Hvordan gjør man det, da? spør Larsen.

Som er et enkelt oppfølgingsspørsmål, men effektivt fordi det får henne til å forklare. Og svaret er interessant. Og det er nok.

Mer av det, mindre av noe annet, takk.