POPULÆR: Anne B. Ragde er blant Norges mest populære forfattere. Men ambisjonene var ikke skyhøye da hun sluttet i jobben i 1988, for å bli forfatter på heltid. Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
POPULÆR: Anne B. Ragde er blant Norges mest populære forfattere. Men ambisjonene var ikke skyhøye da hun sluttet i jobben i 1988, for å bli forfatter på heltid. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Æ ska klar mæ, sa hun i 1988

Det har vært en første gang for Ragde, Nesbø og Knausgård også.

KOMMENTAR: - Før hadd æ peng og aldri tid. No e det omvendt, sa den 30 år gamle forfatteren til Aftenposten i 1988.

Hun hadde nettopp sluttet i jobben som tekstforfatter i reklamebyrå for å bli barnebokforfatter på heltid, og hadde ikke himmelhøye ambisjoner for sin økonomiske framtid. Kun dette:

- Æ ska klar mæ!

Det har hun vel gjort, Anne B. Ragde. Forrige torsdag var hun den desidert mest omsvermede forfatteren på Aschehougs hagefest - i alle fall helt til Jo Nesbø dukket opp. Og hun har blitt vant til å svare på spørsmål om hva hun bruker bokpengene sine på, særlig etter suksessen med Neshov-trilogien. Men fra intervjuet med A-magasinet og til utgivelsen av «Berlinerpoplene» tok det 15 år.

Tid tok det også for Jo Nesbø, selv om han allerede var et kjent navn fra gruppa Di Derre da han debuterte med «Flaggermusmannen» i 1997. Det sikret ham debutantintervjuer i de fleste store avisene. Men heller ikke han flagget høye ambisjoner:

- Jeg tenkte jeg skulle skrive en kriminalroman som et treningsprosjekt, fordi kriminallitteraturen er en disiplinerende genre hvor en del spilleregler er gitt, sa han til VG, og la til en ekstra begrunnelse for bokprosjektet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hemingway sa noe sånt som at det er tre ting du skal gjøre i livet: å ha en kvinne, å ha et barn og å skrive en roman.

I år er det svært mange som følger i fotsporene til Ragde og Nesbø. Da Dagbladet inviterte høstens skjønnlitterære debutanter til et fellesbilde for to uker siden, møtte hele 25 personer opp (og da var ikke barnebokdebutantene med).

At så mange nye forfattere blir plukket opp og satset på av forlagene lover godt for norsk litteratur. Det sier seg selv at det blir trangt om spalteplassen, men det er viktig for både forfatterne og for leserne at de blir lagt merke til. Derfor har Dagbladet som mål å anmelde alle skjønnlitterære debutanter i høst. To av dem har fått plass på de neste sidene.

Kanskje blir et av de nye ansiktene snart vårt nye, store forfatternavn? Skjønt, ikke alle kan vente seg en debut lik ham som ble intervjuet av Bergens Tidene i 1998, og sa:

- Penger er ikke nødvendigvis bra, men jeg håper å kunne leve av å skrive.

Måneden etter ble han utropt til høstens «debutsensasjon» av Dagbladets anmelder Øystein Rottem. Og i år venter alle på at han skal bli ferdig med bok nummer seks i sitt selvbiografiske gigantverk. Karl Ove Knausgård bør ha blitt vant til å være snakkis.

Det har kanskje også Gaute Heivoll, som vant Brageprisen med den kritikerroste romanen «Før jeg brenner ned» i fjor høst. Det sikrer ham mye oppmerksomhet når han lanserer ei ny bok denne uka. Langt mer stille var det da han debuterte med boka «Liten dansende gutt» i 2002. Ikke ett eneste debutantintervju har jeg klart å rote fram, verken hos oss eller i andre medier.

Det er mulig jeg er dårlig til å lete, men det er også sikkert at mange av årets debutanter må ta tålmodigheten til hjelp. Jeg håper vi ser flere av dem igjen allerede neste år.