- Æ'kke Hammer kult'a?!?

Det er ikke mange kvinnelige vokalister som har sunget like hest, like rått og like sårbart som Janis Joplin på denne siden av 70-tallet. Ingvild Hammer tilhører en eksklusiv klubb i så måte.

Men i motsetning til Janis, er det hipp-hopp, rapp og soul som ligger den ubehøvlede gullstrupen nærmest. Med stemmen som sitt viktigste våpen kan Ingvild Hammer (28) bli en av våre mest spennende debutanter i løpet av det nærmeste året.

Sin egen sjef

Etter to år med sampler og fire-spors opptaker hjemme i stua, er hun nå i studio med et knippe spennende musikere, hvor den mest kjente er Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys på gitar.

Det er også DumDum Boys' eget merke, Oh Yeah!, som står bak Ingvild. Men grovarbeidet gjør hun selv.

- Det er viktig å følge med såpass at man kan «pitche» lyder og lage grooves sjøl. Jo mindre man kan, jo mindre er man sjef over egne ting i studio. Og der er det nok av andre som vil bestemme hvordan musikken skal høres ut, legger Ingvild til.

«Yo! Motherfucker!»

Med bakgrunn som gatemusikant i den Blitz-baserte gruppa Lost Luggage, har Ingvild Hammer «street-cred» i massevis.

- Norske rappere er blitt mobbet litt fordi de får det til å låte som om de har hatt en heavy oppvekst i Bronx. Du er ikke redd for å ta for hardt i?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nei, hvorfor det? Så lenge man styrer unna «Yo, motherfucker», kan man synge om hva man vil. Det viktigste er at man har noe å si.

Tid og tøyler

Og det har Ingvild Hammer. Men hun vil ikke fortelle hva det er. Ikke ennå.

- Jeg kunne gitt ut denne plata før, men har brukt tida og vært gjennom en modningsprosess. Derfor er det ingen grunn til å forhaste meg nå. Jeg har god tid, forteller hun.

Nøyaktig når Ingvild Hammer slippes på platemaredet, er foreløpig uklart. Oh Yeah! vil gi henne tid og tøyler. Vente til tida er inne.

- Uansett når plata kommer: dette er hipp-hopp, da skaffer man seg et artistnavn. Hva skal du hete?

- Jeg vet ikke helt. Æäkke Hammer kult'a?!?