Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ærlig svar til engstelige foreldre

Barnehagene har fått ansvar for landets ettåringer. Det vil gå utover kvaliteten. Men vi har brettet opp ermene.

LEK: Barnehagepedagogikken er tuftet på kunnskap om lek og relasjoner. Det er et paradoks at i en tid hvor mange roper at skolen ikke virker, vil man gjøre barnehagen mer lik skolen, skriver Morten Solheim.

Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
LEK: Barnehagepedagogikken er tuftet på kunnskap om lek og relasjoner. Det er et paradoks at i en tid hvor mange roper at skolen ikke virker, vil man gjøre barnehagen mer lik skolen, skriver Morten Solheim. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix Vis mer

Rullende, krabbende, krypende. Hoppende, løpende, hylende. Nå kommer de! I bøtter og spann. Som sild i tønne. «Men har vi kunnskap til å ta imot disse?» spør vi. «Fiks det», svarer samfunnet. Så står vi der, med ettåringer opp til øra, to pedagogiske ledere på dispensasjon, tre nye vikarer, fire ferske sykemeldinger og fem usle studiepoeng i småbarnspedagogikk. Og vi fikser det. Det ligger til yrkesstoltheten vår. Vårt grunnsyn forteller oss at nå må vi sette egne behov til side, brette opp ermene og ta i et tak til.

Så begynner spaltemillimeterne å løpe: «Sosialt eksperiment». «Institusjonelt vanvidd.» «Frarøvet barndom.» «Angst i barnehagen.» Dagbladet ringer ekspertene. NRK ringer ministeren. VG ringer foreldrene: «Får dere virkelig ikke dårlig samvittighet når dere leverer poden til fabrikken?» spør de. «Kom igjen a?. Bare litt dårlig samvittighet. Pittelitt sa du? Det trykker vi!» Dagspressa suser, ekspertene krangler, foreldrene fortviler og barna fortsetter sin vandring. Og vi, vi som er førskolelærere og kjenner hvor skoen trykker: Vi sier ingenting. Vi gjør bare jobben vår, vi. Men hva om vi snudde det på hodet? Hva om vi initerte debatten? Hva om vi skapte overskriftene? Hva skulle vi sagt da? Jeg har et forslag:

Kjære foreldre, politikere og journalister. Kjære samfunn. Dere har bedt oss ta imot alle landets ettåringer på en gang. Skal vi være helt ærlige med dere, så vil nok det medføre noe dårligere kvalitet på barnehagetilbudet for en periode. Den store utbyggingen av barnehager gjør at vi har en enorm mangel på kvalifisert personale. Barnegruppene har også blitt større, og forholdstallet mellom barn og voksne settes til stadighet på prøve. Likevel ser vi behovet deres, og vi skal prøve å være med på dugnaden. La oss bare være klinkende klare på at vi står på barnas side. Dette betyr, kjære politikere, at vi ikke vil godta vikarstopp, innsparinger eller letthendige utdelinger av dispensasjoner fra kompetansekravet. I dag ser vi eksempler på styrere uten utdanning, med ansvar for pedagogiske ledere også uten utdanning. Selv om disse menneskene gjør en heroisk innsats i hverdagen, reduserer denne praksisen barnehagen til et tilsynstilbud. Det kan verken vi, og antakelig heller ikke dere, stå inne for.

Morten Solheim.
Morten Solheim. Vis mer

Videre vil vi ha oss frabedt krav om å gjøre alle barn til ingeniører før skolestart. Det er i dag et økende trykk på læring i barnehagen, ofte knyttet opp mot skolens grunnleggende ferdigheter. Om dere ville være vennlige å la barnehagen bruke den kunnskapen barnehagepedagogikken bygger på, vil det gode grunnlaget dere etterspør bli sterkere. Spør oss, og vi kan fortelle dere historier om nysgjerrige barn som finner ut at det går fortere å kjøre akebrett på vått høstløv enn på snø. Utforskingen starter med leken, med voksne som kunnskapsrike veiledere. Ikke gjennom formelle, skolelignende læringsaktiviteter med voksne som instruktører. Det er et uomtvistelig paradoks, at i en tid hvor mange roper at skolen ikke virker, vil man gjøre barnehagen mer lik skolen. Barnehagepedagogikken skiller seg fra skolepedagogikken ved at den tuftet på kunnskap om lek og relasjoner. Tro oss, når vi sier at det er det en grunn til.

Vi håper dere forstår at vi nå vil ha blikket rettet mot det barn synes er viktig: Å ha en venn, å få leke og å ha trygge og kompetente voksne mennesker rundt seg. Når dere har bestemt at alle barn skal ha rett til barnehageplass fra ettårsalderen, skal vi som profesjon sette verden på hodet for å gi ettåringene det beste barnehagetilbudet. Det vi da først og fremst trenger fra dere, er økte midler og flere førskolelærere.

Når det gjelder dere, kjære foreldre og foresatte, så vit at vi er ydmyke og glade over den tilliten dere viser oss ved å overlevere det kjæreste dere har i vår varetekt. Vi skal gjøre vårt ytterste for å skape en god hverdag for barna deres. Om vi får problemer på veien, eller om barnet ditt ikke trives i starten, så holder vi selvsagt en tett dialog underveis. Vi har mye kunnskap om barn, og den skal vi forvalte på en måte som kommer barna til gode. Og når vi trenger mer kunnskap, skal vi selvsagt skaffe oss det. Mange aviser skriver i disse dager om hvor farlig det er å overlate barna til oss. Vi ønsker å dempe angsten en smule. Når dere leverer barna hos oss, vil vi at dere skal vite at fokuset er nettopp på barna. Vi skal tilby et fang, en hjelpende hånd, et støttende blikk. Vi skal være den klippen og den sosiale referansen et lite barn trenger, for å ta seg frem i et nytt og ukjent landskap. Av dere ønsker vi oss én viktig ting: At dere sier i fra, om det er noe ved vårt virke som gjør at dere finner det utrygt å levere den minste til oss. I så fall tar vi en prat. Så lover også vi å si i fra dersom midlene til barnehagen blir redusert, slik at vi ikke kan gi et tilstrekkelig godt tilbud til barnet ditt. Dette er for oss en yrkesetisk forpliktelse.

Til slutt, kjære presse. Slapp av litt, a! Ja, det er et stort press på oss. Gi oss nå litt arbeidsro. Rett blikket mot de virkelige problemene. I stedet for å spørre foreldrene om de har dårlig samvittighet bør dere spørre politikerne om hva planen er. Spør dem hvorfor alle må kunne skolens grunnleggende ferdigheter før de begynner på skolen. Spør hvorfor de godtar at det mangler 6 000 førskolelærere. Og for all del, spør dem hvorfor de ikke setter alle kluter til for å realisere det en bråte med forskere og fagfolk sier er fornuftig: Lovregulere forholdstallet mellom barn og voksne i barnehagen, stramme inn regelverket for dispensasjoner fra kompetansekravet, sette et tak på hvor stor en barnegruppe kan være og jobbe aktivt for å øke pedagogandelen til 50 prosent.

Hvis alle passer jobben sin, så lover vi å gjøre vår. Og om det står mellom ulike aktørers interesser, ja, da er det barnas side vi stiller oss på.

Kronikken er en bearbeidelse av et innlegg fra bloggen www.barnehagskebetraktninger.no

Følg oss på Twitter