«Ælskede - du æ så kaill på fotan!»

Toralv Maurstad (86) har lest inn sin elleville livshistorie på lydbok.

Se Toralv Maurstad lese om jula han tilbragte i fengsel her.

(Dagbladet:) Det er mørkt i Lydbokforlagets studio, der Dagbladet møter Toralv Maurstad. Han er der for å lese inn de mange elleville historiene fra biografien «For et liv!», som kom i høst. Med de mange, saftige anekdotene om størrelser som Liv Ullmann og dronningen, var boka et funn for avisene.

Men Maurstad er redd for at han ikke vil klare å gjenskape den livlige fortellerkunsten i boka når historiene nå skal leses inn.

- Jeg er litt hes, sier 86-åringen molefunkent, og blir servert en kopp te.

Så setter han seg til rette bak boka som er oppslått over et lyseblått håndkle, det eneste som er opplyst i det mørke studioet. Han leser om jula han tilbragte i fengsel for fyllekjøring - det viste seg å ikke være så verst, han fikk fred, ro, ubegrenset telefontid og spurte til slutt om han ikke kunne få bli et par dager ekstra da han hadde sonet sin straff. Han bruker lange pauser, og fraviker bare den lune, rolige bestefarstemmen når han må leve seg inn i et og annet sitat.

Beste-Wenche Det er ikke hver høst man får lese om norsk teaters storhetstid fra innsiden - tiden da teatrene hadde kø rundt kvartalet, skuespillerne kunne møte opp på Grand for gratis restemat, og de 16 år gamle jentene la seg nakne i skuespillernes oppkjørsler (eller i alle fall Maurstads oppkjørsel) i håp om å bli bergtatt av sine store helter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du skriver en del om Wenche Foss i boka di, blant annet at dere aldri ble noe mer enn sjelevenner. Hvorfor ikke?
- Det er vanskelig å si. Wenche og jeg var jo de store talentene, vi spilte på samme bølgelengde, vi kjente hverandre, vi hadde en kontakt som var helt ufattelig — men det var jo ikke erotikk! Vi hadde helt forskjellige privatliv, sier Maurstad, med en hånd på boka si, som ligger oppslått på et håndkle i det mørke studioet.

Se Toralv Maurstad lese om nakenmøtet med Wenche Foss her.

Fortellerkunst Til gjengjeld er historien om nesten-romansen til Wenche Foss og Maurstad upåklanderlig fortalt. Maurstad er uhyre opptatt av å servere de gode poengene. Det er en kunst å få til på lydbok - man må gjennom så mange kjedelige «transportetapper».

- Det er jo som i golfen vet du, du skal slå lange driver og komme deg fremover, men det er nærspillet som vanskelig. Du må legge opp til historiene, etablere omstendighetene rundt.

ENGASJERT: Det mangler ikke på innlevelsen når Toralv Maurstad leser. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ENGASJERT: Det mangler ikke på innlevelsen når Toralv Maurstad leser. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Så hvor nær kom egentlig de to superstjerneskuespillerne å bli noe mer enn sjelevenner? De hadde til og med fleipet om at sidesprang ikke gjaldt på turné.

En gang gikk Maurstad ved et uhell inn på hotellrommet til Wenche Foss. Hun var like splitter naken som ham.
 
- Vi så på hverandre, og jeg sa: «Jeg har visst gått feil jeg.» «Ja, du har visst det».

Alt som høres er taslingen til Telma, en lodden jakthund med et melankolsk ansikt. Visstnok en av Norges mest litterært bevandrede hunder.

Fikk den ikke opp  - Alle kan gjøre som de vil med sin egen historie, men var det vanskelig å skrive en biografi med så mange damehistorier, historier som involverer andre?
- Ja. Det er klart det. Men damehistoriene handler jo egentlig om at det ikke ble noe! sier 86-åringen, men må tenke seg om.

- Bortsett fra jenta som ble med opp på rommet i Trondheim for å se på frimerkesamlingen da jeg var ung, da.

Hun som krøp seg inntil ham med en lett gjennomskuelig unnskyldning: «Ælskede - du æ så kaill på fotan».

- Og historien om Beate er vel ikke slutt?

Beate Eriksen er hans 34 år yngre kone, som han traff da han var godt oppe i åra.

- Nei, det er den jo ikke. Men ellers skriver jeg bare om ungdomsopplevelser! Historier om å la være, historier om å ikke få det til ...

Maurstad humrer lurt. Han fikk det ganske grundig «ikke til» en gang i sin ungdom i London.

Dårlig julenisse Hos lydbokforlaget har Maurstad også lest inn Patrick Süskinds «Parfymen», og Kjell Aukrusts historier. Det er Maurstad som har gitt stemme til Ludvig og frasen «Det er fa'li, det». Å høre ham si det med sin hule bestefarstemme er som å bli dratt (baklengs) inn i barndommen.

- Det er veldig moro med fantasifigurer. Det blir noe litt annet enn å spille inn sine egne historier. Puck i midsommernattsdrømmen er yndlingsrollen min, det å få være en ånd som flyr rundt jorden på 30 sekunder, en som aldri sto stille... Det er et annet liv.

- Men i boka skriver du at julenissen er den dårligste rollen du noensinne har gjort?
- Ja, forferdelig. Den rollen går jo ut på å ikke bli gjenkjent.

På db.no kan du se Toralv Maurstad fortelle om jula han tilbrakte i fengsel, og hele historien fra den gangen han kom ut fra dusjen og fant en naken Wenche Foss.

FOR ET LIV!: Maurstad på vei ut av lydbokstudioet i Fredensborgveien, Oslo. 
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FOR ET LIV!: Maurstad på vei ut av lydbokstudioet i Fredensborgveien, Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer